Det fremgår av en felles studie utført av Planbureau voor de Leefomgeving (PBL) sammen med WUR-Wageningen om naturpolitikken de siste ti årene.
I 2013 inngikk staten og fylkene det såkalte 'Natuurpact': en desentralisering av naturpolitikken fra staten til fylkene. Målet var å forbedre biologisk mangfold. Ifølge prognoser vil ikke målet nås innen utgangen av 2027. Dette skyldes blant annet at realiseringen av ny natur skjer på frivillig basis og gjennom vilje til samarbeid.
For naturrestaurering ble det avtalt at det var behov for større innsats på restaurering av økologiske systemer. Men den nylige opphopningen av politikk i det nasjonale programmet for landlige områder (Nationaal Programma Landelijk Gebied, NPLG) har gjort gjennomføringen av naturpolitikken vanskeligere og til og med forsinket den, konkluderer forskerne.
Naturrestaurering krever, i tillegg til god forvaltning og utvidelse av arealet, en større innsats på restaurering av økologiske systemer. Dette krever blant annet et delt fremtidsbilde som fortsatt må utvikles i mange områder.
Å oppnå naturmål gjennom områdeprosesser vil kreve «administrativt engasjement og politisk mot» fra fylkene og staten på grunn av de mange motstridende interessene, ettersom andre mål også må oppnås samtidig (klima, landbruk, vann).
For å nå Natura 2000-målene kreves en gjennomgripende endring av landbruksdriften, for eksempel til en mer ekstensiv eller naturinkluderende form for landbruk, er en av anbefalingene.
Bønder trenger ikke bare klarhet i hva som forventes av dem, men også økonomisk støtte og tilpasset regelverk fra staten eller fylket. Dette gjelder særlig for landbruksbedrifter nær naturområder, mener forskerne fra PBL og WUR.