Miljøkomiteen i Europaparlamentet har med knapp flertall godkjent flere viktige forslag som skal sikre at EU når sine klimamål og FNs klimakonvensjon.
Klimaforlikene til europakommisær Frans Timmermans sikter mot at EU senest innen 2030 har redusert CO2-utslippene med 55 prosent.
Gjennom de nye EU-lovene vil landbruksdrift og bruk av beitemark og jordbruksarealer i årene som kommer i økende grad bli underlagt europeiske klimakriterier. Også de nye europeiske energiplanene (uavhengig av russisk olje og gass, mindre fossil energi, mer solceller, vindmøller og biogass) vil få stadig større innvirkning på landbrukssektoren.
Miljøkomiteen stemte blant annet for den nye CBAM-avgiften på CO2-utslipp for importerte produkter. Dette gjør også importert kunstgjødsel fra ikke-EU-land dyrere. Med knapp margin vedtok miljøkomiteen forslagene fra den nederlandske hovedforhandleren Mohammed Chahim (PvdA).
Et forslag om å koble de allerede under utvikling værende målemetodene for «karbonbonde» fra de aller nyeste måleteknikkene for lagringskapasitet av ulike typer «landbruk», gikk ikke gjennom i miljøkomiteen. Det ville ha ekskludert bønder fra muligheter til EU-støtte for etablering av skog og hekker.
EU utvider i realiteten det eksisterende kvotesystemet (ETS) til resten av verden. Dette er et tiltak for å redusere globale utslipp av klimagasser. Aluminium-, stål-, sement-, kunstgjødsel- og elektrisitetssektorene vil også omfattes av dette mekanismen.
De gratis utslippsrettighetene som den europeiske industrien fortsatt får, fases raskere ut. På forslag fra Chahim vil også den kjemiske industrien bli innlemmet i systemet.
Miljøkomiteen har også støttet forslaget om at det fra 2035 kun tillates salg av utslippsfrie biler. Den nederlandske europaparlamentarikeren Jan Huitema (VVD) var en av de forberedende forhandlerne på denne saken. Forslaget setter strenge mål for bilprodusenter om å redusere gjennomsnittlige utslipp fra nybiler.
De europeiske grønne ønsket at den forurensende (bensin-)forbrenningsmotoren skal fases helt ut innen 2030, slik det nederlandske regjeringspartiet også ønsker. Dette viste seg umulig da mange europaparlamentarikere fra bilproduserende land (som Tyskland, Spania og Italia) var sterkt imot dette.
Gruppene De Grønne, S&D sosialdemokratene, liberale Renew og Forente Venstre støttet i miljøkomiteen skjerpelsene for å få utslippene ned raskere. Det er uklart om de mer ambisiøse forslagene vil få flertall i plenumsmøtet neste måned. Det forventes også at EU-landene vil motsette seg noen av de skjerpede elementene.