Den europeiske budsjettkommissæren Johannes Hahn er optimistisk med tanke på at EU-lederne neste uke i Brussel kan bli enige om langtidsbudsjettet for 2021 til og med 2027. Ifølge østerrikeren er et kompromiss mulig mellom de ulike standpunktene til de 27 EU-regjeringslederne.
Hahn fremstår dermed mer optimistisk enn andre EU-funksjonærer. Tradisjonelt kreves minst to slitsomme toppmøter for at EU skal bli enige om omfang og innhold i et flerårsbudsjett. “Med politisk vilje og statsmannsarbeid kan vi bryte denne tradisjonen,” mener Hahn.
EU-kommisjonen ønsker å øke budsjettet fra nåværende 1,00 til 1,11 prosent av inntektene til de 27 medlemslandene samlet, til tross for at brexit skaper et årlig hull på omtrent 11 milliarder euro. Europaparlamentet krever en totalandel på 1,3 prosent og «i hvert fall nye inntekter». Dette oppfattes som et argument for innføring av en direkte europeisk skatt, noe som hittil har vært et tabu blant EU-landene.
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte uttalte forrige uke at Nederland ikke vil betale mer enn de siste sju årene, unntatt justert for inflasjon og økonomisk vekst. Men denne uken sa Nederlands finansminister Hans Vijlbrief at Nederland er villig til å diskutere det skattemessige vetorettet i EU, rapporterte Finansavisen.
Så langt har EU hatt enighet om skattespørsmål etter enstemmighetsprinsippet, som i praksis betyr at hvert land har veto. Nederland skal være villig til å gi avkall på veto for «harmonisering av energiskatter». Statsråden utdypet ikke ytterligere om andre europeiske planer for å innføre europeiske skatter, for eksempel på plastflasker eller en europeisk internettavgift.
Med formuleringen å «ikke nødvendigvis ta stilling mot flertallsavgjørelser» når det gjelder det «større målet» om klimapolitikk, kan diskusjonen på toppmøtet i Brussel åpne opp for debatt i EU-regjeringskretser om «vetoen ved skatter» og «europeiske skatter».
Tidligere har også den nederlandske EU-kommissæren Frans Timmermans uttrykt bekymring over Nederlands rigide holdning i forhandlingene om det europeiske flerårsbudsjettet, framkommet i et nylig intervju i Finansavisen. Timmermans frykter at Nederland ved sin ubøyelige holdning kan stå alene og i siste instans få det verre enn om de var villige til å inngå kompromisser. Også land som Østerrike, Danmark og Sverige motsetter seg økningen av EU-budsjettet.
Med den nye holdningen om å gi slipp på vetoretten om skatter gjør den nederlandske regjeringen ikke bare en vending i forhold til tidligere standpunkter, men går også imot det største regjeringspartiet VVD. Dermed kan beslutningen om en høyere nederlandsk EU-bidragsandel føre til uenighet eller en krise innenfor den nederlandske regjeringskoalisjonen.
I følge kilder i EU skjerpes tallene «ned til minste detalj» bak de brusselske kulissene for å finne løsninger som tilfredsstiller medlemslandenes krav, og det skal være «bevegelse» i forhandlingene. I så fall kan toppmøtet 20. februar mulig komme til en politisk farget enighet om fremtidige nye inntektskilder til fordel for nye EU-prosjekter som Green Deal, med en endelig avtale på et oppfølgingsmøte (i andre halvår 2021).