Seks europeiske vitenskapelige organisasjoner oppfordrer i et brev til Europaparlamentet til en omfattende revisjon av EUs landbrukspolitikk. Ifølge mer enn 2500 forskere ødelegger dagens intensive landbruk naturen, og derfor må EUs landbrukspolitikk så raskt som mulig endres radikalt. Fuglevenn Nederland er en av organisasjonene som har publisert deres opprop i fagtidsskriftet Nature.
Forfatterne påpeker at dagens EU-landbrukspolitikk påfører den naturlige biodiversiteten enorme skader, særlig på jordbruksland. Den europeiske politikken er for sterkt fokusert på stordrift for å maksimere kvantitet. Dette fører ofte til irreversibel tilpasning av områder, som dermed blir stadig mindre egnet som leveområder for fugler, insekter eller pattedyr.
Forskerne viser til tallene: I EU minket antallet jordbruksfugler med over 55 prosent mellom 1980 og 2015, og i tyske naturreservater sank insektbestanden med over tre fjerdedeler. Antall av andre dyrearter, samt planter og urter på jordbrukslandet, viser tilsvarende tilbakegang. Stordriften gir altfor lite plass til blomstrende kantsoner på åkrene eller grøfter. I tillegg er grunnvannsnivået ofte senket til fordel for bøndene mange steder.
Det europeiske fondet for landbrukssubsidier utgjør omtrent 60 milliarder euro. Hver innbygger i EU betaler i gjennomsnitt 114 euro årlig til den felles landbrukspolitikken. Dette beløpet var i våres omdreiningspunktet for en kampanje i forbindelse med europaparlamentsvalget. 114-euro sedler ble delt ut med oppfordring til en grønnere europeisk landbrukspolitikk.
I tillegg er EU-landbrukspolitikken under kritikk for mulig svindel og misbruk av landbrukssubsidier. Etter måneder med undersøkelser i ni medlemsland publiserte The New York Times en artikkel som beskriver hvordan politikere i land som Ungarn og Tsjekkia misbruker deler av landbruksfondene for egen vinning eller for venners og store landeieres interesser. De gir eksempelet med Tsjekkias statsminister, som angivelig mottok titalls millioner i subsidier det siste året.
The New York Times omtaler et subsidiesystem som bevisst er uoversiktlig, og som på den måten undergraver EUs miljømål. Brussel skulle tilsynelatende tillate denne korrupsjonen, fordi å ta den tak i ville bety at hele landbrukspolitikken måtte revideres - mens de store landbrukssubsidiene er en velkommen inntektskilde for mange EU-land.