Den britiske regjeringen har kunngjort en 'bounce back'-plan for landbruks-, mat- og drikkeindustrien, ment å fremme gjenoppretting i etterkoronaperioden og ekspansjon i etter-Brexit-perioden.
Denne 'tilbake-sprett'-planen skal gjøre det mulig for britisk agroindustri å øke sin handelsvirksomhet i utlandet, med særlig fokus på asiatiske markeder som Japan, New Zealand og Australia.
Kunngjøringen av gjenopprettings- og utvidelsesplanen skjer samtidig som de britiske forhandlingene om frihandelsavtaler med både USA og EU går trått. USA er en stor matprodusent selv og ser Storbritannia først og fremst som et nytt eksportmarked, og er overhodet ikke ivrige etter å importere britisk landbruk, meieriprodukter, agri og kjøttprodukter.
De britiske forhandlingene med EU sitter særlig fast fordi EU holder fast ved de reglene og kriteriene som gjelder i resten av Europa, og vil ikke gjøre (juridiske og økonomiske) unntak for britene. Det er også stor uenighet om (EU-) fiskerettigheter i (den britiske delen av) Nordsjøen. På grunn av denne situasjonen truer det med at britisk landbrukssektor kan komme i alvorlige vanskeligheter innen få måneder, og miste eksportområder.
Hvis det ikke kommer en handelsavtale mellom London og Brussel i år, og Storbritannia forlater EU uten noen som helst ordning, truer det med stor handelskaos. Manglende inngåelse av en handelsavtale mellom EU og Storbritannia vil få alvorlige konsekvenser for agro-matsektoren for begge parter, ifølge en felles uttalelse tidlig i juni fra de viktigste agri-food interessentene i EU.
Kunngjøringen fra statsminister Johnson om at han også vil søke markeder for landbruk og husdyr i asiatiske land ses som et svar på forrige ukes appell fra flere titalls britiske landbruksorganisasjoner om at britisk agroindustri må moderniseres og utvides hurtigst mulig.
Koronakrisen har ifølge rundt tretti organisasjoner vist systemfeil som har oppstått som følge av langvarig mangel på støtte til innenlandske matprodusenter. Gruppen taler for mer eksport, importsubstitusjon, automatisering og oppkvalifisering. Ifølge dem kreves det betydelige investeringer på kort sikt i egen landbruks-, prosesserings- og matsservicenæring.
I en online publisert uttalelse sier den britiske regjeringen at selv om sektoren «har gjort det bra med å tilpasse seg», har eksporten blitt hardt rammet, og regjeringen «har forpliktet seg til å støtte disse viktige næringene for å komme tilbake på internasjonale markeder og igjen øke markedsandeler.» Kunngjøringen springer ut av den økende bekymringen for hvilken retning britisk agri-food-handel vil ta etter Brexit, som i 2019 utgjorde € 58 milliarder, og for det ennå uklare fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.
Landbruks-, mat- og drikkevaresektoren er den største industriproduksjonssektoren i Det forente kongerike og spiller en avgjørende rolle i landets matforsyningskjede, som i 2018 bidro med £ 121 milliarder til britisk økonomi og støttet rundt fire millioner arbeidsplasser. I 2019 utgjorde britisk eksport av matvarer, dyrefôr og drikkevarer £ 23,7 milliarder, en økning på 4,9 % sammenlignet med 2018.