Den britiske statsministeren Johnson har endelig fått vedtatt sine kontroversielle endringer i brexit-loven, som utfordrer de tidligere inngåtte avtalene mellom Brussel og London, i Underhuset. I går kveld var den endelige avstemningen, og den ga et komfortabelt flertall på 340-256.
EU-kommisjonen påpeker at den britiske loven bryter internasjonal rett. London omtaler dette som "et begrenset brudd". EU-kommisjonen har "ingen signaler" om at britene vil trekke tilbake sin kontroversielle brexit-lov. EU vil "ikke være tilbakeholdne" med rettslige skritt, sa visepresident Maroš Šefčovič tidligere etter konsultasjoner med den britiske brexitministeren Michael Gove i Brussel. En frist på 'slutten av september' ble nevnt.
Den 1. og 2. oktober holder de europeiske statsoverhodene et innkalt EU-toppmøte, og neste uke forventes en avgjørelse fra Europaparlamentet. EU krevde tidligere denne måneden at London trekker tilbake sin interne markedslovgivning innen utgangen av måneden. Men Šefčovič var vag på hvilke sanksjoner kommisjonen vurderer hvis dette ikke skjer innen 1. oktober.
Promotion
Den britiske lovendringen må fortsatt godkjennes av Overhuset, men dato for dette er ennå ikke kjent. Det er ikke utelukket at Boris utsetter behandlingen i Overhuset så lenge som mulig, og dermed mer eller mindre tvinger EU til å være den første til å bryte.
Boris Johnson har tidligere sagt at det senest 15. oktober må være klart om det kommer en handelsavtale mellom EU og Storbritannia. Dersom Brussel og London ikke lykkes i å inngå en handelsavtale, truer det med kaotiske økonomiske forhold mellom EU og Storbritannia fra og med 1. januar.
Den europeiske landbruksorganisasjonen Copa sier at en eventuell no-deal kan føre til ødeleggende konsekvenser for landbrukssektoren i Europa og Storbritannia. Utsikten til at forhandlerne ikke klarer å bli enige om en avtale, vil gi et ødeleggende dobbeltslag for bønder, landbruksbaserte næringsmiddelbedrifter og handelsmenn som allerede sliter med COVID-19-pandemien, sier COPA.
De siste to årene har produsenter og handelsaktører i europeiske næringsmiddelbedrifter, medlemsland og andre forberedt seg på å håndtere sjokket fra britenes utmelding av EU. Men mens disse bransjene trenger forutsigbarhet, har de til nå kun opplevd usikkerhet uten klarhet om hvordan eksport vil bli håndtert fra 1. januar 2021.
Det må fortsatt utvikles et helt system med importavgifter og tollkontroller, og transportsektoren må tilpasses. Det har tidligere vært snakket om køer med tusenvis av lastebiler ved fergene i britiske havner.