EU-kommisjonen har besluttet å frigjøre 137 milliarder euro for Polen. Disse midlene har vært holdt tilbake på grunn av bekymringer om rettsstaten og demokratiet i landet. Beslutningen markerer en ny fase i forholdet mellom EU og Polen, etter år med spenninger rundt rettsstaten. Polen er den største mottakeren av EU-finansiering.
Beslutningen om å frigjøre de frosne midlene kommer etter måneder med forhandlinger og politisk press. EU-kommisjonen har gjentatte ganger uttrykt bekymring for situasjonen i Polen, særlig for brudd på rettsstaten og domstolenes uavhengighet. Den tidligere polske PiS-regjeringen har alltid nektet disse anklagene og hevder at de handler innenfor lovens grenser.
Kommisjonens grep ses som et tillitstegn til den nye polske regjeringen under statsminister Donald Tusk. Tusk er kjent som en pro-europeisk politiker og har i sin valgkamp lovet å styrke båndene med EU. Hans regjering har allerede gjennomført flere reformer for å avhjelpe Brüssels bekymringer.
Beslutningen fra EU-kommisjonen er også en anerkjennelse av det politiske skiftet som har funnet sted i Polen. Ved valget i fjor dannet den splittede polske opposisjonen en felles kandidatliste, ledet av Tusk. Denne enheten har bidratt til å skape et politisk klima som er mer gunstig for tettere bånd med EU.
Selv om frigivelsen av midlene tas godt imot av den polske regjeringen og pro-europeiske krefter, er noen kritikere bekymret for at beslutningen er tatt for raskt. De påpeker at det fortsatt er bekymringer om rettsstaten og demokratiet i Polen, og at EU burde ha lagt mer press på for å tvinge fram konkrete reformer før midlene ble frigitt.