Den danske regjeringen har tatt denne beslutningen blant annet etter intensive samtaler med Europakommisjonen. Danmark har, i likhet med Nederland og Irland, ikke klart å redusere forurensningen i (kyst-)vann tilstrekkelig de siste ti til femten årene.
Tidligere har Tyskland i flere år forsøkt å unngå europeiske regler og mistet derfor derogasjonen allerede i 2014. Noen danske landbruksbedrifter har hatt fritak fra nitratriktlinjen i 22 år, men vil snart måtte spre mindre husdyrgjødsel på gressarealer. Dette betyr at det på kort sikt må finnes et nytt sted for omtrent én million tonn husdyrgjødsel.
Tapet av derogasjonen får store konsekvenser for storfeindustrien, siden omtrent 40 prosent av danske melkekyr befinner seg på gårder som benytter seg av denne ordningen. Bøndene må finne opptil 35 prosent mer areal for å håndtere husdyrgjødsla et annet sted, anslagsvis 30 000 ekstra hektar. En lignende situasjon truer i Irland.
De siste årene har påfølgende nederlandske landbruksministre forgjeves prøvd å oppnå godkjenning for ytterligere utsettelser. Dette lar seg ikke diskutere med Brussel, delvis fordi det allerede foreligger en fasevis nedtrapping spredd over noen år.
Muligheten for reduksjon av husdyrbestanden har også stått høyt på dagsordenen i Danmark i flere måneder, delvis etter at en ekspertkomité («den grønne tripartitten») anbefalte å innføre en ekstra avgift på nitrogenutslipp. Bønder kan i så fall få støtte til omstilling til bærekraftig og klimnøytral matproduksjon.