Den danske regjeringen fortsetter den allerede påbegynte kursen mot mindre byråkrati i europeisk regelverk. Fokus ligger på å redusere administrative byrder for bedrifter og innbyggere.
Et annet viktig tema er styrking av matsikkerheten. Danmark ønsker å fremskynde europeisk beslutningstaking om å tillate ny genteknologi i jordbruket. Det er store meningsforskjeller om dette mellom EU-landene og i Europaparlamentet, men Danmark håper å oppnå en avtale i løpet av de kommende månedene.
Også fremtiden for det felles landbrukspolitikken står på agendaen. Det vurderes å fjerne utdaterte regler og styrke innovasjon og bærekraft i sektoren. Danske representanter unngår imidlertid foreløpig kommentarer om kontroversielle saker som trusselen om kutt i EUs landbruksbudsjett.
Danmark forbereder i sitt eget land et nytt skattesystem som skal redusere utslipp av klimagasser fra jordbruket. Denne såkalte «tripartittmodellen» er utviklet i samarbeid med danske bondeorganisasjoner og fagforeninger. Avgiften forventes å tre i kraft i Danmark fra 2030. En slik forurensningsavgift kan også bli innført i EU.
I følge det danske landbruksfagbladet Landbrugsavisen frykter danske bønder at denne avgiften vil svekke deres konkurranseposisjon. Selv om den danske planen inkluderer kompensasjon og støtte til innovasjon, gjenstår bekymringer om de økonomiske konsekvensene for jordbruksbedrifter i mellomsegmentet.
Samtidig øker motstanden mot miljøregler i jordbruket i andre deler av Europa. Bondeprotester mot forpliktelsene i Green Deal blir mer høylytte, og flere interesseorganisasjoner krever utsettelse eller avskaffelse av klimatiltak som begrenser deres virksomhet.
I Europaparlamentet øker det politiske presset for å revurdere Green Deal-forpliktelsene. Stadig flere partier ønsker å myke opp eller utsette klimareglene. Danmark må under sitt formannskap navigere mellom ambisjoner om bærekraft og det politiske handlingsrommet i EU.