Fokuset er særlig rettet mot det nasjonalistisk-konservative Lov og Rettferdighet-partiet (PiS) og dets kontroversielle anti-europeiske kurs. Det er allerede klart at valgkampen vil avgjøres på den polske landsbygda: der bor førti prosent av befolkningen.
Valget omtales allerede som en kamp om sjelen til Polen, med det sentrale spørsmålet om PiS-regjeringen etter ni år ved makten kan opprettholde sin posisjon, enten med eller uten støtte fra høyreorienterte koalisjonspartnere. De siste meningsmålingene viser en tett kappløp mellom PiS og den liberale koalisjonen ledet av tidligere EU-president Donald Tusk, som ligger kun få prosentpoeng bak det regjerende partiet.
Det regjerende partiet blir dessuten utfordret av en voksende, jordbruksorientert konservativ fraksjon og det nye radikale bondepartiet Agrounia. De jordbruksorienterte konservative har fått oppmerksomhet med sitt løfte om å bevare og beskytte tradisjonelle verdier og skikker på den polske landsbygda, og ligger nå på omtrent ti prosent; Agrounia på én prosent.
PiS-regjeringen har de siste årene mistet betydelig støtte på landsbygda. Kritikere mener dette ikke først og fremst skyldes misnøye med EUs styrte landbrukspolitikk (selv om det også er mye kritikk der), men hovedsakelig fordi partiet ikke har opprettholdt sine bånd til den romersk-katolske kirken og de tradisjonelle verdiene og skikkene på landsbygda i tilstrekkelig grad.
Regjeringen har i tillegg i flere år vært i flere konflikter med EU om spørsmål som rettsstatsprinsipper, dommeres uavhengighet, homorettigheter og liberale friheter. Som følge av dette har EU stoppet utbetalingen av flere subsidier, noe som også har gjort at PiS-politikerne har mistet støtte blant «urbane» moderate og moderne velgere.
Et avgjørende vendepunkt i dette valget kan bli eksporten av ukrainsk korn. Europakommisjonen vurderer å oppheve dagens begrensninger (ingen eksport til fem naboland) etter 15. september, til stor irritasjon for den polske regjeringen. Dette skjer midt under valgkampen. Warszawa truer med å gjeninnføre grenseblokader hvis det blir nødvendig, i et forsøk på å få alle bønder på sin side.
Det spiller også en rolle at den polske landsbygda de siste ti til femten årene markant har redusert «etterslepet» på det «moderne urbane området», delvis takket være europeiske (utviklings-) subsidier og EUs støttede fornyelse av landbrukspolitikken. Ikke alle er misfornøyd med EU.
Mens PiS-regjeringen står fast på sin anti-europeiske kurs, har den liberale koalisjonen under ledelse av Donald Tusk posisjonert seg som et alternativ med en pro-europeisk agenda. Valgresultatet kan derfor få betydelige konsekvenser for Polens forhold til EU og den bredere geopolitiske konteksten.