Den økonomiske og politiske støtten fra EU til fundamentale reformer av rettsstaten i Balkan-landene har så langt hatt liten effekt. Ifølge en undersøkelse fra EUs revisjonsselskap fortsetter problemene med domstolenes uavhengighet, utbredt korrupsjon og undertrykkelse av ytringsfriheten i disse landene.
EU har i tjue år gitt hundrevis av millioner i subsidier for å støtte landenes gradvise integrasjon i unionen. 1. juli 2013 ble Kroatia det første av syv land som ble medlem av EU; Montenegro, Serbia, Republikken Nord-Makedonia og Albania står på listen for medlemskap.
Forhandlinger om medlemskap er allerede i gang med Montenegro og Serbia. Bosnia-Hercegovina og Kosovo er potensielle kandidatland.
De kommende årene forventes ingen nye medlemskap i EU. Flere stemmer innen EU mener nå at organisasjonen først må moderniseres, inkludert oppgavesett, fullmakter og finansiering. Enkelte medlemsland har klart og tydelig sagt nei til videre utvidelse av EU.
Det konkluderes med at Europakommisjonen må gjøre mer for å presse gjennom reformer av rettsstatsprinsippene i Vest-Balkan-landene. Revisjonsselskapet understreker også at de store subsidiene så langt ikke har vært en suksess.
I en første reaksjon fremhevet talsmenn fra Europakommisjonen at det har vært viktig fremgang de siste årene, men samtidig erkjente de at mye mer må gjøres.
I rapporten bemerker revisjonsselskapet at skylden ikke bare ligger hos EU. Lokale myndigheter i kandidatlandene har også gjort for lite for å oppfylle EUs kriterier, heter det.
"Dette betyr at pengene til disse initiativene de facto har vært bortkastet, siden man ikke kan snakke om varig endring. Fremskrittene som er gjort de siste to tiårene, er svært beskjedne."
"Dette utgjør igjen en trussel mot bærekraften til den støtten som er gitt. Pågående reformer mister sin troverdighet dersom de ikke gir håndfaste resultater.".