Den europeiske kommisjonen kommer i juni med lovpålagte mål for å redusere matsvinn. I 2015 forpliktet EU-medlemslandene seg til å halvere matsvinnet innen 2030, men så langt har det skjedd lite.
Folkelige panelet om matsvinn samlet i midten av februar 150 personer fra alle EU-land i Brussel for å utarbeide planer for at EU-landene skal kunne redusere de 57 millioner tonnene matsvinn som hvert år produseres i unionen.
Mens hver EU-borger kaster omtrent 127 kg mat årlig, finnes det globalt rundt 36 millioner mennesker som ikke har råd til et ordentlig måltid annenhver dag.
Mer enn halvparten av matavfallet stammer fra husholdninger, men også primærprodusenter og detaljhandelen gir et betydelig bidrag. Den første anbefalingen fra borgerpanelet var «Jo nærmere bonden, jo lykkeligere forbruker».
EU-borgerpanelet oppfordret EU til å oppmuntre matprodusenter og butikkjeder til å kjøpe inn varer fra den nærmeste produsenten. Dette ville redusere behovet for at forhandlere bestiller for mye, ettersom produkter fra nærheten kan fylles på raskere.
Praksisen med å kaste «stygge» eller «feilformede» matvarer må også bli et fokusområde fordi detaljhandelens avvisende holdning fremmer matsvinn. Dette ble også tatt opp i anbefalingen «Utvid definisjonen av matsvinn». Der hevdes det at ikke-høstet mat også bør regnes som matsvinn.
I tillegg bør bønder kunne bringe «mindre perfekte, men fortsatt spiselige produkter» ut på markedet. Hvert land bør også oppfordre bønder til å sette opp skilt langs åkrene sine som sier at ikke-høstet mat kan tas med av forbipasserende og innbyggere.
Panelet foreslo også å gi økonomisk støtte til organisasjoner som matbanker, som hjelper lokale bønder med håndtering av matsvinn.