I forkant av den økonomiske eurotoppmøtet har EU-president Charles Michel lagt frem et kompromissforslag til flerårig budsjett, hvor han forsøker å imøtekomme ønsker og krav fra EU-regjeringene, Europakommisjonen og Europaparlamentet.
Det har vært harde diskusjoner en stund rundt det kommende flerårige budsjettet, og noen har allerede truet med boikott eller blokkering. Neste uke vil det ligge et forslag på bordet i Brussel hvor budsjettet er lavere enn det Europakommisjonen og Europaparlamentet ønsket, men fortsatt høyere enn det de fleste EU-land, som Nederland, har vært villige til så langt.
Utgiftene i det endelige forslaget fra EU-president Michel utgjør 1,074 prosent av den samlede europeiske inntekten (BNP), noe som tilsvarer 1094 milliarder euro. Europakommisjonen ønsker å heve budsjettet betydelig til rundt 1300 milliarder euro, 1,11 prosent. Europaparlamentet ønsker et enda større budsjett, og tenker mer i retning av 1500 milliarder euro (1,3 prosent) for perioden 2021–2027.
Med de 1,074 prosentene holder Michel fast ved nivået fra et tidligere forkastet forslag fra det forrige finske EU-formannskapet, men han inkluderer flere forslag og krav fra ulike aktører. For eksempel reduserer han utgiftene til jordbrukssubsidier og utvikling av distriktene med over 50 milliarder til 329 milliarder euro. For noen EU-land er dette nesten utenkelig å diskutere, mens for andre er det fortsatt ikke nok.
For støtte til mindre utviklede regioner (samhørighetsfondet) er det foreslått en tilsvarende nedskjæring, som bringer totalen til 323 milliarder. Jo rikere et land er, desto mindre får det fra dette fondet. Det betyr at de rikere EU-landene vil miste inntekter. I tillegg fjernes enkelte «rabatter» for økonomisk sterke land.
Land som utfordrer rettsstaten, skal kunne få kuttet i støtten. Men dette blir i Michels forslag langt vanskeligere enn i tidligere forslag. Dette er mer eller mindre et krav både fra Kommisjonen og Europaparlamentet, men statslederne tør foreløpig ikke å gå hardt til verks mot EU-land som Polen og Ungarn som er tilbakeholdne.
Forslaget åpner også for økte egne inntekter til EU-kassen, selv om disse ikke kan kalles EU-skatter ennå. Dette gjelder inntekter fra auksjoner av CO2-kvoter og en skatt på ikke-resirkulerte plastemballasje som medfinansiering av Green Deal. Det kan gi 14 til 15 milliarder euro.
Michel foreslår videre at medlemmene bare får beholde 12,5 prosent av avgiften de krever inn på importvarer. Nå er det 20 prosent. I tillegg må EU-landene sette inn 10 milliarder ekstra i Den europeiske investeringsbanken, for å generere 500 milliarder ekstra i investeringer til klima og digitalisering.
Under EU-toppmøtet neste uke vil det bli tøffe forhandlinger om budsjettets størrelse og hva pengene skal brukes til. EU-president Charles Michel har ikke sagt hvor lenge toppmøtet vil vare. I Brussel regner man ikke med at det blir en enkel avtale. Man forventer at det kan bli behov for flere netter med forhandlinger. Det kan også bli nødvendig med et ekstra toppmøte på et senere tidspunkt. Alle 27 medlemsland må være enige om budsjettet.