Finland har fremsatt et nytt forslag for å bryte dødvannet rundt EU:s flerårsbudsjett (2021-2027). Det roterende finske formannskapet foreslår å øke omfanget av EUs budsjett til 1,07 prosent av Europas bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er mindre enn det Europakommisjonen og Europaparlamentet har bedt om, men mer enn hva enkelte EU-land ønsker å betale.
Forslaget ligger omtrent midt mellom ønsket fra den nye Europakommisjonen (1,11 prosent av EUs BNP) og det nåværende budsjettet (1,00 prosent). Finland kutter 12 prosent i Sammenholdningsfondene for å støtte økonomisk svakere regioner. Også landbruksbudsjettet skal, dersom Finland får det som de vil, kraftig reduseres med 13 prosent.
Kuttet på 13 prosent i utgiftene til landbruk vil slå hardt ut for landbruksnasjoner, men dette var egentlig ventet og er åpenbart. Hvert sjuende år fastsettes budsjettet for det felles landbrukspolitikk, og for 7, 14 og 21 år siden ble det også advart om at for mye EU-penger gikk til landbruksbedrifter.
Pga. påfølgende valg i flere EU-land, forvirringen rundt Brexit, den vedvarende migrasjonskrisen og frykten for en mulig ny finanskrise, ble forhandlingene om reformen av felles landbrukspolitikk (GLB) satt fast. Nå står midten av 2021 i Brussel på agendaen som startdato. At det allerede nå foretas kraftige kutt, er et dårlig tegn.
Det opprinnelige forslaget fra den (gamle) Kommisjonen for det nye flerårsbudsjettet har allerede stått under hard kritikk. Trenden har vært: enda mindre penger til landbruk (søyle 1) og en ytterligere omlegging til miljø- og klimarelaterte tiltak (søyle 2) samt muligens en lineær reduksjon av det totale landbruksbudsjettet med 10 prosent. Det betyr en ytterligere kraftig nedbygging av inntektsstøtten. Om dette har den nye (polske) landbrukskommissæren Wojciechowski nylig klokelig holdt tett under sin høring i Europaparlamentet, ellers ville han fått problemer umiddelbart.
Med 1,07 prosent ligger det finske forslaget fortsatt over dagens budsjettramme. Dette irriterer fire nordlige EU-land som Nederland og Tyskland. De mener at EUs budsjett ikke skal vokse, men tvert imot kuttes på grunn av Storbritannias utmeldelse. Disse medlemslandene ønsker å holde budsjettet på 1 prosent av BNP.
Med sitt standpunkt beveger disse fire regjeringssjefene seg mot en konfrontasjon med de øvrige EU-landene, Europakommisjonen og Europaparlamentet, som finner at den rigide 1-prosent grensen for utgifter er urealistisk lav.
En skuffelse for de 'gjerrige fire', som brevskriverne i Brussel omtales som, er at Tyskland (EUs største bidragsyter) ikke ønsker å holde seg på nullvekstgrensen. Ifølge involverte kilder ønsker forbundskansler Merkel ikke å signere fordi hun mener 1,00 prosent er for rigid. Hun holder muligheten åpen for et kompromiss som ender dyrere.