Før arbeidstakere fra land utenfor EU kan begynne å jobbe i Europa, må det være klart hvem arbeidsgiveren er, også hvis dette er et bemanningsbyrå eller når de jobber via en underleverandør. Lønn og arbeidstid skal også være tydelig. Forhandlere fra Europaparlamentet og de 27 EU-landene har inngått en avtale om dette i Brussel.
For arbeidstakere utenfor EU handler det ikke lenger bare om en tillatelse for én oppgave i ett EU-land. De vil i fremtiden, etter å ha fullført en kort oppgave, kunne utføre annet (sesong-)arbeid innenfor den gjenstående perioden av oppholdstillatelsen sin, men da må ansvaret til arbeidsgiver og bolig igjen være avklart.
De kan også fra det EU-landet søke om midlertidig tillatelse for sesongarbeid i et annet EU-land, forutsatt at det er innenfor oppholdstillatelsen deres. Dette gjelder ofte sesongarbeid innen landbruk og gartneri, transport og logistikk samt kjøttforedling.
Den nederlandske Europaparlamentarikeren Agnes Jongerius (PvdA), som deltok i forhandlingene om den nye ordningen, sier at arbeidskraft fra utlandet altfor ofte hentes til Nederland under falske forutsetninger. «Arbeidsmigranter fra tredjeland må eksplisitt ha samme rettigheter som arbeidstakere fra EU.» Derfor har Jongerius benyttet lovendringen til å styrke posisjonen til arbeidstakere fra land utenfor EU.
I tillegg blir det nå fastsatt at arbeidsmigranter ikke er forpliktet til å bo i bolig som arbeidsgiveren stiller til rådighet. «I Nederland skjer det ofte at arbeidsgivere trekker inntil en fjerdedel av minstelønnen til en arbeidsmigrant for bolig – ofte i bytte mot elendige boforhold.»
Medlemslandene må også i større grad kontrollere om like rettigheter blir overholdt, blant annet gjennom inspeksjoner. «Det finnes flere sektorer i Nederland kjent for lave lønninger og høy risiko for misligheter. Tenk på transportsektoren, kjøttindustrien eller logistikksektoren.»