Den europeiske kommisjonen forsøker med et avdempet forslag om investeringer i nye gass- og kjernekraftverk å unngå en truende konflikt mellom EU-landene. EU-kommissærene lekket et skattforslag der investeringer i kjernekraft og gass i enkelte tilfeller betegnes som ‘miljøvennlige’.
Forslaget er sendt til EU-landene, men er ennå ikke offisielt offentliggjort og ikke sendt til gruppene i Europaparlamentet. Ifølge det nye EU-skattereglene (‘taksonomi’) skal kun investeringer i kjernekraftanlegg få en grønn etikett dersom den nyeste teknologien brukes. Det må også være tilstrekkelig med midler og en konkret plan for lagring og behandling av kjerneavfallet.
Ny gassfyrte kraftverk skal kun tillates dersom de slipper ut betydelig mindre CO2. De nå foreslåtte ‘unntakene’ skal i tillegg bare gjelde de neste 20 årene.
Forslaget er svært kontroversielt og førte allerede forrige måned til harde diskusjoner mellom Europas statsoverhoder og regjeringsledere. Frankrike og et titalls andre land forsvarer kjernekraft fordi det kan være et hjelpemiddel i overgangen til klimaneutralitet som EU har satt seg som mål innen 2050. Men blant annet Østerrike og Tyskland er kategorisk imot på grunn av faren knyttet til kjerneavfall.
Den største innvendingen fra miljøbevegelsen og mange EU-land er at nye gass- og kjernekraftverk, finansiert med støtte fra Brussel, vil bremse utviklingen av virkelig rene energikilder som sol og vind. De frykter at investorer vil fortsette å plassere pengene sine i ikke fullt så miljøvennlig energi, noe som fører til mindre midler tilgjengelig for investeringer i innovasjon.
Den nederlandske europaparlamentarikeren Bas Eickhout (Grønn Venstre) omtalt dette som ‘greenwashing’ og sa nylig at «da kan vi like gjerne glemme Paris-avtalen». Klima-kommissær Frans Timmermans uttalte tidligere om subsidier til nye kjernekraftverk at «det trenger ikke han», selv om kommisjonspresident Ursula von der Leyen støttet det.
Sannsynligheten for at motstandere i det europeiske råd lykkes å mobilisere et kvalifisert flertall for å endre kommisjonens standpunkt, anses som liten av innsiderne. Det krever 15 medlemsland som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning. Muligheten for et avvisende flertall i Europaparlamentet er noe større.
Kompromisset om at nye investeringer i gass- og kjernekraftverk under strengere betingelser noen ganger kan tillates, anses som en seier for den franske presidenten Macron. Han har vært forkjemper for dette i mange år og er i tillegg EU-president for det kommende halvåret.
Netopp i helgen stengte Tyskland tre kjernekraftverk. Landet vil da sitte igjen med tre kjernekraftverk som skal stenges om ett år. Tyskland avslutter fullt ut med kjernekraft som energikilde. Beslutningen ble tatt allerede i 2011. Den direkte årsaken var kjernekraftulykken i Fukushima, Japan.
I Nederland er kjernekraftverket i Zeeland, Borssele, det eneste som for øyeblikket produserer elektrisitet. Dette kjernekraftverket på 485 megawatt står for omkring 3 prosent av det nødvendige strømforbruket i landet. Det er et gammelt anlegg, bygget i 1973. Kjernekraftverket Dodewaard var det første nederlandske kjernekraftverket, og ble startet i 1969. Produksjonen ble stoppet i 1997.