Den europeiske union gir Storbritannia, som forventet, en utsettelse på maksimalt tre måneder for Brexit. Det kunngjorde EU-president Donald Tusk. Britene kan for øvrig også forlate EU tidligere enn 31. januar dersom utmeldingsavtalen godkjennes tidligere av Underhuset.
EU-ambassadørene fra de øvrige 27 medlemslandene stemte mandag morgen for den tre måneders utsettelsen som den britiske statsminister Johnson har bedt om. En hard Brexit uten avtale 31. oktober er dermed definitivt unngått.
Den franske regjeringen foretrakk tidligere en kortere utsettelse, men stemte likevel for tre måneder. EU stiller imidlertid som et krav at avtalen om utmeldingsbetingelsene, som ble inngått med Johnson denne måneden, ikke skal åpnes på nytt.
Selv om den franske regjeringen protesterte mot tre måneders utsettelse, er dagens formulering "men det kan også skje tidligere" tilsynelatende tilstrekkelig for Paris. Skulle det britiske parlamentet likevel bli enige om en utmeldingsavtale, kan Brexit tre i kraft første dag i neste måned, for eksempel 1. desember.
EU synes å anta at en hard Brexit uten avtale 31. oktober ikke lenger er aktuell. Beslutningen i Brussel gir statsminister Boris Johnson håp om å kunne holde nyvalg allerede i år, forutsatt at han får støtte fra deler av opposisjonen.
Senere i dag planlegger statsminister Johnson å fremme sitt forslag om å holde tidlig parlamentsvalg på ny. Opposisjonen i Underhuset vil bare samarbeide om dette dersom en skadelig hard Brexit er definitivt utelukket, og dersom Underhuset har godkjent all tilhørende britisk lovgivning.
Denne «tilhørende lovgivningen» kan skape store problemer, fordi det for eksempel ennå ikke er klart hva slags handelsavtale som skal inngås mellom Storbritannia og EU. Disse forhandlingene kan ta opptil tre år. Spesielt Labour-opposisjonen mener at deler av Storbritannias økonomi og handel bør forbli på en eller annen måte knyttet til EU.
I tillegg har to opposisjonspartier, LibDems og de skotske nasjonalistene, fremsatt et eget forslag om tidligvalg. Dette vil gi parlamentet kontroll over valgprosessen i stedet for den konservative regjeringen. Forslaget kan bare få flertall hvis flere titalls dissidenter i Labour støtter det. Både blant Labour og det regjerende Konservative partiet hersker det stor uenighet blant politikere om hvorvidt EU-medlemskapet skal avsluttes eller ikke.
I teorien er det også mulig at de to partiene og Det konservative partiet kan komme til en felles kompromiss, men gitt de nåværende politiske uenighetene og den fiendtlige holdningen mellom de britiske partiene virker det usannsynlig.
Nyere meningsmålinger viser at eventuell skade for Det konservative partiet er mye mindre fordi statsminister Johnson «likevel har fått til noe». Labour derimot vil lide store tap ved valgurnene fordi mange Brexit-motstandere vil støtte LibDems, skotske nasjonalister eller De grønne, som kan føre en valgkamp for å forbli i EU.