Neste uke er det «Grønne Uken» i Brussel og i Den europeiske union. Både de europeiske landbruksministrene, landbrukskommisjonen og Europaparlamentet skal denne uken fatte viktige beslutninger om den nye europeiske felles landbrukspolitikken (FLP), i det minste er det planen.
Til tross for mer enn to års forberedende forhandlinger er LNV-ministrene og de politiske gruppene i Europaparlamentet fortsatt ikke enige om titalls saker, verken med hverandre eller internt.
Europaparlamentarikerne debatterer og stemmer over planer for reform av den felles landbrukspolitikken (FLP). Denne revisjonen skal gjøre FLP mer bærekraftig, sterkere og mer fleksibel. Pakken inneholder planer om å styrke obligatoriske klima- og miljøvennlige praksiser, redusere utbetalinger til store landbruksbedrifter og frigjøre mer midler til mindre bedrifter og unge bønder.
Det handler om hvordan EU i perioden 2021 til 2027 totalt vil bruke 386,7 milliarder euro på bønder og landlige områder. Ministrene møtes mandag og tirsdag i Luxembourg (med mulighet for forlengelse til onsdag), og Europaparlamentet stemmer mellom mandag og fredag over mange hundre veiledende endringsforslag (med mulighet for forlengelse til fredag kveld).
Ifølge dagens situasjon vil de siste avstemmingene sannsynligvis ikke bli evaluert før fredag ettermiddag rundt kl. 17.30. Enkelte observatører mener det til og med er mulig at forhandlingene først avsluttes under neste plenumsmøte, i november.
De politiske lederne for de tre store EP-gruppene uttalte forrige uke at de hadde funnet et «veiledende kompromiss». Kristendemokratene (EPP), sosialdemokratene (S&D) og liberalerne (Renew) utgjør seksti prosent av de 705 setene. Men det er langt fra sikkert at gruppedisiplinen vil fungere, siden det forrige uke ble klart at Landbrukskomiteen AGRI, Budsjettkomiteen (BUDG) og Miljøkomiteen (ENVI) fortsatt er uenige om finansieringen av den framtidige retningen.
Kilden til mye uenighet er spørsmålet om i hvilken grad landbruket i fremtiden må følge nye klima- og miljøregler. Innen jordbrukssektoren anses Green Deal som den store syndebukken og stridsspørsmålet. Noen ser de nåværende kompromissene i parlamentet og ministerrådet som et første «slipp» av Green Deal-kriteriene innenfor den nye FLP-politikken.
Det kommer i tillegg at «kompromisset» fra de tre gruppelederne tolkes som et nederlag for S&D-gruppen. Ifølge opposisjonspartiene i parlamentet har sosialdemokratene akseptert EPP og Renew sin strategi om «å hente inn det som er mulig nå». Den venstreorienterte opposisjonen beskylder S&D for ikke å holde fast ved miljø- og klimamålene i Green Deal, og at den «nye» FLP prøver å unnslippe nødvendig bærekraft.
Lignende uenighet eksisterer fortsatt mellom LNV-ministrene i EU-landene. Spørsmålet er om tjue prosent av dagens landbrukssubsidier skal brukes til «økologiske» mål, eller om det skal være tredve prosent. Og om det skal komme et fullstendig forbud mot bruk av kjemiske plantevernmidler, eller bare delvis. Og om dette skal tre i kraft umiddelbart eller først etter noen år. Ministrene er heller ikke enige om hvor stor prosentandel av jordbruksarealet som skal reserveres som kantssoner for blomster og pollinatorer.
Når ministrene og Europaparlamentet først har vedtatt sine endelige standpunkter, må begge parter bli enige med hverandre, og deretter med Europakommisjonen. Den «nye» FLP vil derfor sannsynligvis tidligst tre i kraft i 2023.