Utkastet til traktat markerer et viktig skritt i Europas kamp mot moderne slaveri og brudd på menneskerettigheter.
Avtalen, som forventes å få sin juridiske form etter Europavalget i juni gjennom det nye Europaparlamentet og påfølgende Europakommisjon, hylles som et sterkt signal mot brudd på menneskerettigheter verden over.
Avtalen kommer på et tidspunkt med økende bekymring for menneskerettighetsbrudd i Xinjiang, Kina, hvor EU har rettet sin oppmerksomhet. Med Kina som en av EUs viktigste handelspartnere, ses forbudet som et pressmiddel for å få Kina til å revidere sin politikk knyttet til tvangsarbeid.
I tillegg har EU opplyst at importforbudet også vil gjelde produkter fra andre land og regioner hvor tvangsarbeid forekommer.
Kunngjøringen av importforbudet har ført til noe spenning mellom EU og Kina. Kinesiske tjenestemenn har avvist forbudet som innblanding i indre anliggender og truet med mottiltak. De hevder at Kina allerede har iverksatt tiltak for å forbedre arbeidsforholdene og anklager EU for å handle politisk motivert.
Som svar på kinesisk kritikk har EU understreket at forbudet ikke retter seg mot noe spesifikt land, men har som mål å utrydde prinsippet om tvangsarbeid i globale forsyningskjeder. EU har gjentatte ganger uttrykt sin bekymring for situasjonen i Xinjiang og oppfordret til mer åpenhet og etterlevelse av menneskerettighetene.