Bakgrunnen for den europeiske kritikken er forberedelsene i New York til FNs klimatoppmøte som senere i år skal holdes i Antalya i Tyrkia. Ifølge Europakommisjonen ble Kypros ikke invitert til flere forberedende møter og orienteringer. EUs klimakommissær Wopke Hoekstra omtaler dette som uakseptabelt og understreker at alle land i Den europeiske union skal behandles likt.
Saken er ekstra sensitiv fordi Kypros for tiden innehar det roterende formannskapet i EU. Dermed representerer de ofte den felles posisjonen til de 27 EU-landene. Ifølge Europakommisjonen samsvarer ikke det å ekskludere en EU-medlemsstat med ansvaret som følger med å være vertskap for en internasjonal FN-konferanse.
Delte meninger
Spenningsnivået rundt klimatoppmøtet henger sammen med en langt eldre konflikt. Tyrkia kontrollerer den nordlige halvparten av øya etter den tyrkiske invasjonen i 1974, anerkjenner ikke republikken og opprettholder ikke diplomatiske forbindelser med regjeringen i Nikosia. Splittelsen på øya gjenspeiles derfor også i internasjonale kontakter og møter.
Promotion
Samtidig er en løsning på Kypros-problemet fortsatt langt unna. Til tross for tiår med forhandlinger og mekling har det knapt vært framgang. Samtalene fokuserer i hovedsak på praktiske spørsmål, mens forhandlinger om en endelig politisk løsning uteblir.
Ny leder
Det nylige valget av Tufan Erhürman som ny leder for den tyrkisk-kypriotiske befolkningen førte først til nye forhåpninger. Før valget uttalte han seg positivt om FNs rammeverk for en løsning og ble sett på som en mer forsonende figur. Siden han tiltrådte, har imidlertid lite av dette vært synlig. Offentlig snakker han ikke lenger om dette rammeverket og unngår til og med å bruke ordet føderasjon.
FN-spesialutsending
Imens fortsetter den spesielle FN-utsendingen María Ángela Holguín sine anstrengelser for å bringe partene tettere sammen. Denne uken fører hun samtaler i Nikosia med president Nikos Christodoulides og Tufan Erhürman. Deretter reiser hun videre til Hellas og Tyrkia for å fortsette dialogen.
President Christodoulides snakker fortsatt om et mulig vindu av muligheter for nye forhandlinger. Om de nye diplomatiske innsatsene faktisk vil føre til framgang, er imidlertid usikkert. Foreløpig preger bildet en konflikt som, til tross for nye initiativer, fortsatt sitter fast.