Den europeiske kommisjon la onsdag frem sine egne ideer for en to år lang konferanse om modernisering og reformer innen Den europeiske union. Kommisjonen forventer ikke omfattende traktatendringer eller dramatiske strukturelle tilpasninger.
Den europeiske kommisjon håper å få i gang konferansen 9. mai, nøyaktig sytti år etter Schuman-erklæringen som markerte starten på europeisk integrasjon.
Forrige uke fastslo Europaparlamentet allerede at konferansen først og fremst «skal lytte til de europeiske borgerne». EU-landenes regjeringer kommer neste uke med sin visjon for EUs fremtid. Deretter må de tre institusjonene bli enige seg imellom om mål, omfang og organisering av konferansen, som forventes å vare i om lag to år.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen lovet ifjor sommer en konferanse om videre demokratisering av EU. Konferansen er mer eller mindre et svar på en lengre tid ulmende misnøye med hvordan EU-institusjonene fungerer. Kort tid etter at han tiltrådte for noen år siden, gikk den unge, liberale franske presidenten Macron entusiastisk inn for flere omfattende reformer og fornyelser, som den gangen ble møtt med vennlig avvisning fra mange andre europeiske regjeringsledere.
Europaparlamentets president David Sassoli kalte det en «hjørnestein for å bygge det nye Europa». Ifølge ham har krisene de siste ti årene, som brexit, vist begrensningene i dagens styringsmodell. EU må bli mer demokratisk, mer åpen og mer effektiv, med bred deltagelse fra europeiske borgere, konkluderte han.
Den økende anti-europeiske stemningen i Storbritannia under brexit-prosessen, og økende nasjonalistiske tendenser i noen Øst-europeiske land, gjorde det stadig tydeligere at det er behov for justeringer i prosedyrer og regler. I tillegg kom det i mai i fjor, like etter europeiske valg, at regjeringslederne og statsoverhodene brått skar til side Europaparlamentets «spitzenkandidater» til høye EU-posisjoner.
Dette gjenopplivet den mange tiår gamle «maktkampen» mellom EU-landene og Europaparlamentet om hvem som til syvende og sist har kontroll over den utøvende organisasjonen, Europakommisjonen. Dessuten frykter noen at EU i det skjulte søker mer føderalisme og flere nye oppgaver og fullmakter.
Den nederlandske europaparlamentarikeren Peter van Dalen (ChristenUnie) var allerede skeptisk. Han mener få trekker lærdom av misnøyen som til slutt førte til brexit. De europeiske konservative og nasjonalister planlegger å holde sin egen konferanse.