Den fornyede avstemningen i ankomstkomiteen er nødvendig fordi det forrige måned i det permanente utvalget for planter, dyr, mat og fôr (SCoPAFF) ikke var flertall for eller imot forlengelse. For glyfosat-beslutningen kreves kvalifisert flertall: minst 55 prosent av EU-landene og 65 prosent av EUs befolkning.
Tyskland, Frankrike og Slovenia avsto forrige måned, og Kroatia, Luxembourg og Malta stemte imot. Avsto og motstemmer utgjør til sammen 35,27 prosent av EUs befolkning. Stolpen på 65 prosent ble dermed akkurat ikke nådd av tilhengerne.
De siste årene har flere EU-medlemsland sagt at de – i påvente av EU – allerede innfører egne begrensninger på glyfosat. Den franske presidenten Macron uttalte tidligere at han var mot forlenget godkjenning, men har frafalt dette standpunktet.
I Nederland vedtok underhuset i 2018 en resolusjon om å begrense bruken, men de påfølgende ministrene Schouten, Staghouwer og Adema har ikke inntatt dette som et standpunkt i EU de siste årene.
Glyfosat i landbruksprodukter har i mange år vært kontroversielt fordi motstandere mener det medfører helsefarer. Den forrige godkjenningen i 2017 var knapp, hovedsakelig takket være det lovede vitenskapelige EFSA-undersøkelsen. Nederland er ett av fire land som følger opp denne undersøkelsen. Så lenge dette rådet ikke foreligger, ønsker ingen i Brussel å ta ansvaret.
For den andre avstemningsrunden tirsdag betyr dette også at for eksempel et skifte fra Slovenia, som utgjør 0,47 prosent av EUs befolkning, til ja-fløyen ville være nok til en midlertidig forlengelse.
Det ventes også med interesse på Tysklands stemmegivning tirsdag, hvor en sentrum-venstre-koalisjon har regjert siden i år, med De grønne-minister Cem Özdemir som landbruksminister. Tyskland stemte i 2017 under den daværende CSU-ministeren Schmidt for forlengelse, til stor irritasjon for koalisjonspartneren SPD, og hjalp dermed til en knapp majoritet blant tilhengerne.