Med utbetaling av 378,5 milliarder euro skal GLB for 2021–2027 gi rettferdig inntektsstøtte til bønder, matvaresikkerhet og levebrødssikkerhet på landsbygda. I tillegg skal miljøet beskyttes mot skader og klimaendringer, som også direkte kan påvirke landbruksproduksjonen, for eksempel i form av ekstremvær.
“Den grønne utformingen av felles landbrukspolitikk har blitt bedre. Sammenlignet med tidligere har vi imidlertid ikke sett vesentlige forskjeller i medlemslandenes landbruksplaner,” sa Nikolaos Milionis, ERK-medlemmet som har ansvaret for kontrollen. “Vi konkluderer med at medlemslandenes klima- og miljøambisjoner klart ligger etter EUs. Vi mener også at viktige elementer for vurdering av grønne prestasjoner mangler.”
Med den nye GLB måtte flere betingelser oppfylles for å motta EUs midler. EU-landene fikk også større fleksibilitet i anvendelsen av visse regler, og det ble lagt til økologiske ordninger i politikken. Disse ordningene belønner praksiser som er gunstige for klima, miljø og dyrevelferd.
Revisorene bemerker at GLB-planene ikke er mye grønnere enn i forrige periode. I tillegg kan den grønne effekten av planene reduseres ytterligere, siden noen betingelser ble lempet etter bondeprotestene i mai 2024. Bønder trenger for eksempel ikke lenger å rotere avlingene sine for å forbedre jordkvaliteten; tidligere var dette påbudt.
Revisjonsretten sier at GLB-planene ikke er godt koordinert med Green Deal. EU-landene er ikke forpliktet til å inkludere de estimerte bidragene til målene i Green Deal i sine nasjonale strategiske landbruksplaner. Ifølge revisorene er det eneste målbare målet en økning i økologisk jordbruksareal.
Den felles landbrukspolitikken (GLB) er et viktig politikkfelt for EU og utgjør 31 prosent av EUs budsjett for 2021–2027. Den bygger på planer fastsatt av hvert medlemsland. GLB består av to fond: Det europeiske landbruksgarantifondet (ELGF) og Det europeiske jordbruksfondet for utvikling av bygdeområder (ESB).