Ungarn er dette halvåret rullerende president i Den europeiske union, med hovedsakelig organisatoriske og seremonielle oppgaver og funksjoner. Innen EU har den ungarske statsministeren i flere år blitt sett på som en utfordrer og forstyrrer. Han regnes som en av de få europeiske lederne som forsvarer den russiske presidenten Putin, som er under etterforskning ved den internasjonale straffedomstolen ICC i Haag.
Europakommisjonens leder Ursula von der Leyen understreket at forsoningspolitikk overfor Putin ikke vil fungere og oppfordret til enhet og besluttsomhet for å oppnå en rettferdig og varig fred i Ukraina.
Europakommisjonen vurderer nå muligens å utsette eller revidere besøk av EU-ledere til Ungarn som følge av Orbáns enegang. For eksempel kan EU-toppmøter unngå å bli holdt i Budapest en stund.
Orbán forsvarte besøket sitt med at dialog med Russland er nødvendig, til tross for den pågående krigen i Ukraina. Dette synspunktet kolliderer imidlertid med den bredere EU-strategien, som er rettet mot å isolere Russland gjennom sanksjoner og støtte til Ukraina.
Josep Borrell, EUs utenrikssjef, kritiserte Orbáns besøk og understreket at den ungarske statsministeren ikke talte på vegne av EU. Borrell fremhevet at slike ensidige skritt kan undergrave EU-enigheten og svekke felles innsats for å motstå russisk aggresjon.
Orbáns møte med Putin inkluderte samtaler om energisikkerhet og økonomisk samarbeid, emner som ifølge Orbán er avgjørende for Ungarn. Imidlertid blir disse nære båndene til Russland sett på som problematiske av andre EU-medlemmer som ønsker å legge vekt på solidaritet med Ukraina og streng overholdelse av sanksjonene mot Russland.