Det er snakk om et beløp på cirka 686 millioner euro i EU-tilskudd, som nå kreves tilbake av Europakommisjonen. Pengene var ment for byggingen av omlastningsstasjoner for flytende naturgass (LNG) i den kypriotiske havnen Vasilikos. Mistanken er at midlene ikke er blitt brukt i henhold til reglene, og at det kan være snakk om korrupsjon og dårlig ledelse.
En viktig tilleggsutvikling er Kinas beslutning om å trekke seg som finansieringskilde for Vasilikos-prosjektet. Kina hadde opprinnelig lovet betydelige investeringer. Denne tilbaketrekningen utgjør et stort økonomisk og logistisk tilbakeslag for prosjektet og truer fremdriften.
Den økte kapasiteten for omlasting av flytende naturgass har blitt særlig viktig etter at EU for to år siden bestemte seg for nesten fullstendig boikott av gassimport fra Russland på grunn av Russlands krig mot Ukraina.
Parallelt med den europeiske etterforskningen har myndighetene på Kypros selv også startet en undersøkelse av mulige uregelmessigheter i anbudsprosessen for prosjektet.
LNG-prosjektet i den kypriotiske havnen Vasilikos, som opprinnelig var ment å bli Kypros’ første importterminal for flytende naturgass (LNG), skulle spille en avgjørende rolle i diversifiseringen av Europas energiforsyning. Også i havner i andre EU-land bygges omlastningsstasjoner raskt opp, og det tas allerede i bruk midlertidige installasjoner om bord på fortøynede skip.
I flere EU-havner er flere slike ekstra omlastningsinstallasjoner allerede i drift. På LNG-terminalen i den nordlige nederlandske havnen Eemsmond ligger det allerede to skip med slike omlastningsanlegg. Den flytende naturgassen pumpes over ved en temperatur på -162 grader. Deretter føres den direkte inn i gassnettet til Gasunie. Den flytende naturgassen blir importert fra Midtøsten og Amerika. Også Tyskland har fem slike flytende LNG-installasjoner.