Denne forslaget kommer etter en periode med mange års usikkerhet om fremdriften i EUs utvidelsesprosess, særlig foran det kommende Europaparlamentsvalget i juni.
Det har lenge vært et rådende syn i EU-landene at etter Storbritannias (Brexit-)utgang av EU måtte man først rydde opp i egne rekker før nye medlemsland kunne tas opp. Delvis av denne grunn har flere søknader fra Balkan-land ventet på godkjenning i mange år.
Denne nyheten om mulig godkjenning av Bosnia-Hercegovina kommer på et tidspunkt hvor flere europeiske ledere nå oppfordrer til å fremskynde utvidelsesprosessen, etter at man tidligere i år besluttet å behandle medlemskapssøknadene fra Ukraina, Moldova og Georgia så raskt som mulig.
Den russiske krigen mot Ukraina fører til at stadig flere EU-politikere mener at de europeiske landene må samle sine krefter mer og danne en motvekt mot Moskva.
Tidspunktet for eventuelt medlemskap for Ukraina, Bihac (=Bosnia-Hercegovina) eller andre søkere er fortsatt uklart. På europeiske toppmøter blir det gjort retningsgivende uttalelser, men ingen konkrete vedtak.
Likevel vil EU-lederne nå åpne døren for forhandlinger om medlemskap med Bosnia-Hercegovina, noe som bringer landet ett skritt nærmere EU-medlemskap. Dette sees på som en anerkjennelse av fremgangen Bosnia-Hercegovina har gjort i implementeringen av reformer og oppfyllelsen av EU-kriteriene.
Den bosniske ministeren Fajon understreket i Europaparlamentet at utvidelse er en geopolitisk nødvendighet for EU i Brussel, gitt den vedvarende russiske vestlige ekspansjonen. Han uttalte at utvidelsesprosessen ikke bare er gunstig for kandidatlandene, men også for stabiliteten og velstanden i Den europeiske union som helhet.