Den belgiske politikeren sier at de europeiske regjeringslederne allerede kan ta en beslutning om hans etterfølger på deres juli-møte, om nødvendig midlertidig. Dette setter imidlertid de europeiske statsoverhodene i et dilemma, siden det på det tidspunktet – så kort tid etter valget – ennå ikke vil være klarhet om besetningen av andre EU-toppposisjoner.
Det må også settes sammen en ny europeisk kommisjon til høsten, inkludert formannskapet. I gangene i Brussel sies det at de tyske kristendemokratene sikter mot en andre periode for Ursula von der Leyen. Da kommer også puslespillet om hvem (hvilket land, hvilket parti) som får levere en kommissær, hvem som blir president for Den europeiske bank, hvem som blir den nye sjefen for NATO, og så videre.
At den belgiske liberaleren Michel nå forteller EU-statsoverhodene at han trekker seg (og må erstattes), setter Det europeiske råd under stort press. De europeiske statsministrene vil ønske å unngå at den ungarske statsministeren Viktor Orbán aktivt kan blande seg inn i ulike EU-utnevnelser i andre halvår 2024. Orbán regnes som en opposisjonell innen EU. Ungarn innehar den ifølge planen presidentskapet i EU i andre halvår 2024.
For fem år siden var det den franske presidenten Macron, den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den nederlandske statsministeren Mark Rutte som til slutt bestemte hvordan de europeiske topposisjonene skulle fordeles. Da ble Charles Michel valgt til formann for EU-ministerrådet, også kalt «EU-president».
I Brussel ble det på den tiden hvisket at Rutte også selv kunne ha tatt denne rollen, men valgte da å fortsette som statsminister i Nederland.
Rutte har nå trukket seg, og er i Haag foreløpig bare fungerende statsminister, og han har nylig offentliggjort at han ønsker å bli NATOs generalsekretær. Det finnes to andre kandidater til denne toppledelsen. En beslutning om etterfølgeren til nåværende SG, Jens Stoltenberg, har allerede blitt utsatt to ganger. Det er ikke kjent om Rutte er interessert i andre internasjonale stillinger.
Michel ønsket ikke å kommentere i belgiske medier om hans kandidatur til et parlamentssete også betyr at han er interessert i andre europeiske topposisjoner, eller om han ønsker å etterfølge sin partifelle Didier Reynders som EUs kommissær for Belgia.