Sanksjonene retter seg mot tre israelske bosettere og fire organisasjoner som ifølge EU er involvert i vold og ekstremisme på Vestbredden. Tiltakene inkluderer reiseforbud og frysing av deres midler.
I flere måneder uteble enighet fordi Ungarn blokkerte ytterligere sanksjoner. Etter det politiske skiftet i Budapest forsvant motstanden mot nye tiltak, og EU-landene kunne til slutt komme til enighet.
Konsekvenser
EUs utenrikssjef Kaja Kallas uttalte at det var på tide å bryte dødpunktet. Ifølge henne må vold og ekstremisme få konsekvenser. Også andre europeiske ministre understreket at volden fra israelske jødiske ekstremister mot palestinske innbyggere må opphøre umiddelbart.
Promotion
De nye sanksjonene gjelder ikke bare israelske bosettere og organisasjoner. EU innfører samtidig også tiltak mot medlemmer av Hamas. Ifølge flere EU-land var dette nødvendig for å sikre bred støtte til pakken.
Daglig vold
Volden på Vestbredden har økt kraftig siden starten av Gaza-krigen i oktober 2023. I flere områder skjer nesten daglige konfrontasjoner mellom israelske styrker, bosettere og palestinere.
EU hadde tidligere allerede innført sanksjoner mot personer og organisasjoner på Vestbredden. En videre utvidelse av disse tiltakene var imidlertid lenge blokkert innen EU.
Fortsatt splittelse
Det råder fortsatt stor uenighet om andre tiltak mot Israel. Flere EU-land ønsker strengere tiltak mot handelsforbindelser eller mot import av produkter fra israelske bosetninger, men det ble ikke oppnådd noen avtale om dette.
Spania og Irland er blant landene som presser på for hardere økonomiske tiltak. Andre land, inkludert Tyskland og Italia, forholder seg tilbakeholdne til begrensninger i handelsavtaler med Israel.
Falsk symmetri
Israel reagerte sterkt på EUs beslutning. Kontoret til statsminister Benjamin Netanyahu uttalte at Europa skaper en “falsk symmetri” mellom israelske borgere og Hamas. Ifølge Israel viser sanksjonene en “moralsk konkurs” hos Den europeiske union.