Akvakultur er en viktig del av EUs strategi for den blå økonomien. Ifølge Brussel bidrar det til matsikkerhet, og det blir fremmet av European Green Deal som en proteinkilde med lavere karbonavtrykk.
Akvakultur omfatter blant annet oppdrett av fisk, skalldyr og bløtdyr, alger og andre akvatiske organismer. Oppdrettet skjer i marine, brakkvann eller ferskvann, samt kommersielt i bassenger med vannresirkuleringssystemer.
I 2020 var den totale akvakulturproduksjonen i EU 1,1 millioner tonn, eller mindre enn 1 % av det globale totalet. Spania, Frankrike, Hellas og Italia er de viktigste akvakulturproduserende EU-landene. Sammen står de for omtrent to tredjedeler av den totale EU-produksjonen.
Med omfattende økonomisk støtte fra Det europeiske hav- og fiskerifondet kunne EU-landene sikre levedyktigheten til akvakultur på lang sikt og oppnå økonomiske fordeler. Resultatene lar imidlertid vente på seg og kan ifølge revisjonsrettens medlemmer fortsatt ikke måles pålitelig.
"De siste årene har EU kastet et bredt nett over det meste av akvakultursektoren, siden denne sektoren er en viktig del av strategien for den blå økonomien. Men dessverre har de bommet," sier Nikolaos Milionis, medlem av revisjonsretten som ledet kontrollen.
Til tross for de 1,2 milliardene euro som var tilgjengelige i perioden 2014–2020, bemerker revisorene at den samlede EU-akvakulturproduksjonen har stanset opp. I Italia og Frankrike (de to største akvakulturprodusentene) har produksjonen til og med gått ned. Antallet akvakulturbedrifter minker, og også antallet ansatte i sektoren har falt mellom 2014 og 2020.