EU-landene blir ikke pålagt å overta asylsøkere fra andre EU-land. I en ny asylpakt imøtekommer Europakommisjonen motstanden fra enkelte EU-land som Polen, Ungarn og Tsjekkia, som i mange år har nektet å gi flyktninger husly.
Europakommisjonen ønsker likevel å etablere et system for krisesituasjoner der EU-land bidrar økonomisk til mottak i andre EU-land. EU-land som selv ikke vil ta imot flyktninger, må også påta seg ansvar for mottak eller tilbakeføring av et antall migranter i andre land.
Fokuset i EUs migrasjonspolitikk skal være på retur av asylsøkere uten mulighet for opphold. Denne prosessen må gå raskere og bedre, mener EU-kommisjonen.
Brussel ønsker dessuten forbedrede mottakssentre «ved grensene» av EU (i Tyrkia, Libanon eller Nord-Afrika), hvor flyktninger raskt skal identifiseres, vurderes og registreres. Innen fem dager skal det være klart om en asylsøker har rett til oppholdstillatelse eller må sendes tilbake.
Europaparlamentet diskuterer den nye strategien torsdag morgen i Brussel med visepresident for Europakommisjonen Margaritis Schinas og EU-kommissær for innenrikssaker Ylva Johansson. De presenterer her forslaget til den nye asyl- og migrasjonspakten for medlemmene i parlamentets komité for sivile friheter, justis og innenrikssaker (LIBE).
Europakommisjonen tar endelig avstand fra idéen fra 2016 om at medlemsland kan tvinges til å ta imot asylsøkere, slik det ble forsøkt under migrasjonskrisen i 2015. Dette forslaget ble aldri godkjent av EU-regjeringslederne fordi for mange land var imot.
I stedet blir det innført et donasjons- og adopsjonssystem. Hvis presset på sørlige EU-land blir for stort, må andre land hjelpe til. De må da ta ansvar for avviste asylsøkere i et av disse overbelastede landene, og sørge for deres retur til hjemlandet.
Hvis land velger å betale og adoptere, har de nesten ett år på å få til retur. Hvis dette ikke lykkes, må de likevel selv ta imot asylsøkeren og deretter arbeide videre med retur hjemmefra. EU-landene og Europaparlamentet må godkjenne de nye lovforslagene. Dette kan ta minst ett år.
I en første reaksjon sa den nederlandske PvdA-europarlamentarikeren Kati Piri at «retten til å søke asyl i EU fortsatt står ved lag. Og alle søknader vurderes fortsatt individuelt. Disse grunnprinsippene er gode,» ifølge Kati Piri.
Hun kalte det også logisk at det arbeides mer med å sende tilbake personer uten asylrett. Dette gjelder for øyeblikket nær 2/3 av asylsøkerne. Hun påpekte imidlertid at forslaget særlig ser ut til å vise solidaritet med EU-landene, men spørsmålet er hvor solidarisk det er med flyktningene?
Ambisjonene for ny politikk er gode ifølge Eurogruppen til Kristenfolket, men europarlamentariker Van Dalen er bekymret for gjennomførbarheten av planene. Van Dalen beskrev migrasjonsproblematikken på den greske øya Lesbos som stor, og sa at denne planen ikke må feile. «Med bare solidaritet kommer vi ikke i mål. Det er riktig å kreve at alle EU-land skal bidra eller ta imot. Hvis ikke, må det komme sanksjoner i form av kutt i europeiske fond.»