Den europeiske union må få flere fullmakter og bli mer handlekraftig. EU-politikere må også få mer makt, og noen ganger må vetoretten til EU-landene fjernes. Derfor må noen europeiske traktater revideres, mener Europaparlamentet.
Europaparlamentet vedtok torsdag en ikke-bindende resolusjon der medlemslandene oppfordres til å jobbe med slike fornyelser, og til å innkalle en konferanse om dette. Europarlamentarikerne ønsker å fjerne vetoretten til regjeringslederne når det gjelder sanksjoner eller nødssituasjoner. Nå må alle EU-landene være enige – enstemmighet.
Ikke bare i beslutningsprosessen mellom ministrene og EU-landene, men også i Europaparlamentet må det skje endringer. Parlamentarikerne ønsker for eksempel at de selv kan fremme, endre eller trekke tilbake lover. På denne måten vil politikerne få mer makt og bli en del av den lovgivende prosessen.
Parlamentets resolusjon springer ut fra Konferansen om Europas fremtid, hvor myndigheter, innbyggere og organisasjoner har diskutert grundig hvordan det europeiske prosjektet skal fortsette. 23. og 24. juni møtes statsoverhoder og regjeringsledere fra de 27 medlemslandene. Under dette EU-toppmøtet må det ifølge EP tas avgjørelser om modernisering av EU.
Den belgiske europarlamentarikeren Guy Verhofstadt (Open VLD) sa at det på grunn av dagens enstemmighetsregel tok tre måneder å få på plass sanksjoner mot Russland.
Det er kjent at den franske presidenten Macron tidligere har tatt til orde for modernisering av EU, og også ønsker å utvide oppgaveområdet innen økonomi og industri. Han ønsker samtidig mer myndighet til ministrene, og mindre til EU-institusjoner.
Av Macron er det også kjent at han ønsker å diskutere opptak av nye medlemsland først «etter at EU har fått orden på eget hus». På EU-toppmøtet ved slutten av denne måneden står, særlig på grunn av Russlands krig mot Ukraina, blant annet medlemskapsprosedyrer for Ukraina, Moldova og Georgia på agendaen.
Dette er ikke de eneste landene som ønsker å bli medlem av EU. Tyrkia har vært kandidatland i 23 år, akkurat som Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Albania. I tillegg finnes det potensielle kandidatland Kosovo og Bosnia-Hercegovina. Disse er enda et skritt lenger unna medlemskap.

