Disse to landene mente at den nåværende Unionen først må reorganiseres og moderniseres før nye medlemmer blir tatt opp. Det er uklart om den russiske krigen mot Ukraina nå har endret denne oppfatningen.
Europaparlamentet mener at ikke bare Moldova og Ukraina bør få status som kandidatland, men også Bosnia-Hercegovina. EU-politikerne mener imidlertid at opptakskriteriene bør endres: forhandlingene må være avsluttet innen seks år, og det må også kunne ilegges midlertidige straffesanksjoner underveis.
Parlamentarikerne ser utvidelsessaken som EUs sterkeste geopolitiske kort, særlig med tanke på den økende trusselen fra Russland. Allerede nå kan land som ønsker å bli medlem samordne sin utenriks- og sikkerhetspolitikk med EU. Noen gjør nettopp det.
Europaparlamentarikerne er likevel kritiske til Serbia, som ikke følger EUs sanksjoner mot Russland. Ifølge europaparlamentariker Tineke Strik (GroenLinks) har den russiske aggresjonen "med rette" ført til et økt ønske om EU-utvidelse.
Nederland forblir mot Bulgarias opptak i det frie reisefellesskapet i Europa, Schengen-området. Romania og Kroatia er derimot klare til å bli tatt opp. Ifølge den nederlandske statsministeren Mark Rutte oppfyller ikke Bulgaria ennå vilkårene for at bulgarere kan reise uten passkontroll mellom EU-landene.
Rutte kalte beslutningen om å la Romania bli med nå "et stort skritt", etter at Nederland i flere år har blokkert deres adgang til Schengen-ordningen. Europakommisjonen og Europaparlamentet mener at alle de tre landene har overholdt avtalene som tidligere er inngått.
Spørsmålet skal diskuteres 8. desember på møtet til EU-justis- og innriksministrene. Ved avstemninger om både opptak av nye Schengen-land og for utvidelse av EU kreves enstemmighet.