De nye reglene har som mål bedre overvåking og registrering av jordkvalitet i medlemslandene. EU-land skal identifisere risikoer for forurensning, lage en oversikt over forurensede områder og utvikle en nasjonal politikk for jordhelse.
Det er bemerkelsesverdig at innføringen av denne forordningen følges av en lang overgangsperiode. Først innen 2050 må EU-land ha fullstendige oversikter over forurenset jord. Dette betyr at eventuelle oppryddingsaksjoner kan bli utsatt i flere år.
Det er stor variasjon mellom EU-land når det gjelder eksisterende regelverk og innsats. Land som Tyskland, Belgia og Nederland har allerede omfattende systemer for opprydding i jord. I kontrast har mange østeuropeiske og søreuropeiske land knapt noen regler eller prosedyrer, ifølge Europaparlamentet.
Under forhandlingene ble det særlig fra landbrukssektoren reist mye motstand. Bondeorganisasjoner og folk på landsbygda fra flere land advarte mot overregulering og ekstra kostnader. Samtidig støttet mange miljøministre strengere bestemmelser som til slutt ikke ble innført.
Kritikken førte til at nesten alle kontroversielle elementer ble fjernet i den endelige teksten i forordningen. I stedet for bindende mål er det bare tatt med generelle anbefalinger. Dette innebærer at det ikke finnes direkte forpliktelser til oppretting eller beskyttelse av jord.
Spesielt det å unnta landbruk og skogbruk fra lovens virkeområde skaper bekymring hos noen. Selv om de involverte partene presenterer avtalen som et skritt fremover, er det tydelig at det inngåtte kompromisset etterlater mange spørsmål ubesvarte. Det er forventet at det i de kommende årene vil komme nye forslag for å stramme inn eller utvide ren jord-forordningen.