Torsdag samles statslederne fra EU-landene i Brussel for å diskutere det nye flerårige budsjettet. Gitt de store meningsforskjellene vil dette ekstraordinære finansielle toppmøtet ikke føre til enighet eller en avtale, men høyst til politisk enighet om nødvendigheten av å modernisere EUs oppgaveportefølje.
Kjernen i problemet er at flere land og politiske ledere erkjenner at arbeidsmetoden og oppgavene til den 75 år gamle EU må «moderniseres», og at EU må påta seg flere og andre oppgaver. Klima- og energipolitikk, Green Deal, bedre grensekontroll, rettferdig fordeling av asylmottak og moderne teknologipolitikk er eksempler på dette.
Men siden de fleste EU-landene ikke ønsker å øke sine årlige bidrag til Brussel, er det ingen penger til slike ønskede nye oppgaver, og det må derfor spares på de eksisterende oppgavene. Spørsmålet er hvorfor EU fortsatt må gjøre det samme som den har gjort i flere tiår. Den europeiske landbrukspolitikken, med 59 milliarder euro årlig som utgjør over en tredel av det totale budsjettet, er en viktig del av dette. Nederland er ett av landene som mener at budsjettet for det felles landbrukspolitikken (GLB) kan reduseres med en fjerdedel.
Det var nettopp denne uken at det vanligvis velinformerte tidsskriftet Politico avslørte at det har pågått en kamp på høyeste nivå bak kulissene i Brussel om disse landbrukssubsidiene. Den øverste embetsmannen ved landbruksavdelingen, generaldirektøren, motsetter seg at vurdering og tildeling av jordbrukssubsidier skal underordnes en for rask omstilling til Green Deal. Dette fremgår av lekkede interne e-poster.
Den øverste landbruksembetsmannen i Brussel mener at dagens landbrukssubsidier verken kan stoppes eller reduseres nå. Han skal ha tatt til orde for ikke å stoppe, men først å redusere tempoet. Det forventes at særlig Frankrike og Polen vil protestere mot kutt i landbrukssubsidiene. I kompromissforslaget som EU-president Charles Michel har presentert, blir imidlertid en liten del av dagens subsidier omgjort til direkte «inntektsstøtte» til bønder, og mindre pengar til store landbrukskonsern.
Innen utgangen av mars forventes forslag til «fra jord til bord»-strategien og biodiversitetsstrategien 2030. Dette vil få betydning for det nye GLB, hvis det står til Europakommisjonen. EU-landene må inkludere i sine GLB-planer at minst 40 % av utgiftene skal bidra til klimamålene. Den europeiske klimaloven vil forankre dette, og de nye GLB-planene vil uansett måtte vurderes i forhold til klimapolitikken. Derfor forventes det ikke at konkrete beløp for kutt i landbruksutgiftene vil bli nevnt i Brussel nå.
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte vil i løpet av de kommende dagene under det spesielle EU-toppmøtet holde fast ved ønsket om ikke å øke det europeiske budsjettet eller Nederlands bidrag. Selv om han i bytte skulle få et mer moderne EU-budsjett, ønsker han ikke at bidragene skal økes.
Dette sa Rutte tirsdag kveld under en debatt i parlamentet i Haag. Forslaget som nylig ble fremsatt av EU-president Charles Michel, må uansett bort, mener Rutte. Nederlands posisjon om ikke å øke det europeiske budsjettet er ifølge Rutte kun et middel for å sikre at Nederland i det minste ikke skal betale mer enn det allerede gjør.
Europakommisjonen ønsker å øke EUs budsjett til 1,11 prosent av økonomien til alle EU-land samlet. EU-president Charles Michel legger med sitt kompromissforslag opp til et budsjett på 1,074 prosent. For Nederland innebærer dette en økning på 2 milliarder euro. Rutte åpner for en økning av budsjettet, så lenge det ikke betyr at Nederland netto skal betale mer.