Greenpeace, den finske naturvernforeningen og Amnesty International sier at det særlig er utslipp av klimagasser i landbruket og transportsektoren som må reduseres. Miljøorganisasjonene påpeker også at omfattende trefelling utgjør en viktig trussel mot karbonlagringen i de finske skogene.
Tre- og papirindustrien fra de store skogområdene er en viktig søyle i den finske økonomien, men nye EU-regler for naturvern stiller stadig strengere krav. Dette gjelder også for treindustrien i andre skogrike EU-land som Sverige, Norge, Tsjekkia, Slovakia og Romania.
Dette er ikke første gang finske organisasjoner tar rettslige skritt. I 2022 ble en lignende klage fremmet, men den ble avvist fordi klimaloven den gang var for fersk til å kunne vurderes effektivt. Siden den gang har situasjonen imidlertid forverret seg. I den årlige klimarapporten for 2023 innrømmet den finske regjeringen selv at klimamålene trolig ikke vil bli nådd, noe som ligger til grunn for den nåværende rettssaken.
Miljøorganisasjonene baserer også saken sin på en nylig dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mot Sveits, hvor det ble fastslått at utilstrekkelige klimatiltak utgjør et brudd på menneskerettighetene. De finske gruppene håper denne dommen vil skape presedens for deres egen sak.
Den finske regjeringen forsvarer seg med at de allerede gjør betydelige anstrengelser for å nå klimamålene og at det krever tid å iverksette nye tiltak. Klima- og miljøminister Kai Mykkänen har innrømmet at det finnes utfordringer knyttet til karbonlagring i skogene, men understreker at det fortsatt finnes planer om ytterligere tiltak.
Denne rettssaken i Finland er en del av en bredere trend i Europa, hvor miljøorganisasjoner stadig oftere tar rettslige skritt mot regjeringer som de mener svikter i sin klimapolitikk. I Tyskland vant en gruppe unge en historisk sak mot staten, noe som førte til strengere klimlover.
Også i Nederland ble regjeringen i 2019 pålagt av retten å gjøre mer mot klimaendringer etter en sak anlagt av Urgenda-stiftelsen. Slike rettssaker understreker det økende presset på myndigheter for å ta klimaendringer på alvor og oppfylle sine internasjonale forpliktelser.