På EU-nivå har det i mange år pågått forhandlinger om innføringen av én europeisk ernæringsetikett, den såkalte Nutriscore. Det så opprinnelig ut som et gjennombrudd, men flere land motsetter seg fortsatt dette.
EUs revisjonsrett sier at forvirringen "blir forverret av det økende antallet merker, logoer og frivillige erklæringer som skal tiltrekke forbrukere." Noen av slike opplysninger kan ikke bare være forvirrende, men også villedende, advarer revisorene.
For eksempel tillater EU-reglene bruk av ernærings- og helsepåstander, selv for produkter med høyt fett-, sukker- eller saltinnhold, slik at sukkerholdige produkter, som energibarer, kan markedsføres som produkter med høyt helsemessig innhold.
EU-reglene har ikke blitt tilpasset et stadig utviklende marked, noe som gjør omtrent 450 millioner europeiske forbrukere sårbare for villedende meldinger. De ileggede bøtene er, la revisorene til, ikke alltid tilstrekkelige for å forhindre misbruk.
En talsperson for næringslivet uttalte at det er produsentens og leverandørens oppgave og ansvar å gi kjøpere og kunder god informasjon. Brussel sier at det er forbudt å "gi villedende matinformasjon."
Den ikke-statlige organisasjonen "foodwatch international" mener at Brussel må pålegge Nutri-Score som en obligatorisk, harmonisert og EU-dekkende ernæringsetikett, eller tillate EU-landene å innføre et slikt system på nasjonalt nivå.