Førti europeiske land og EU diskuterer sin fremtid

Det fremgår av en beregning gjort av Financial Times om de økonomiske konsekvensene av å ta opp nye EU-medlemsland. Dette diskuteres i helgen under et uformelt toppmøte i Granada, Spania, med førti europeiske statsministre og presidenter.

Brussel har tidligere i år lovet Ukraina at det i desember skal tas en beslutning om EU-medlemskap. Åtte andre europeiske land (Moldova, Georgia og seks land på Balkan) har ventet i flere år på opptak fordi EU først må rydde opp i egne saker. På grunn av den russiske krigen mot vest kan ikke dette vente lenger.

I følge dagens EU-regler vil Ukraina etter opptak motta 96,5 milliarder euro i løpet av de første sju årene under Felles landbrukspolitikk (GLB) samt ytterligere omtrent 90 milliarder euro fra andre EU-fond, som kohejsonsfondene.

Estimatene fra Financial Times antyder at på grunn av tilkomsten av ni nye medlemsland, vil nåværende medlemsland som Tsjekkia, Estland, Litauen, Slovenia, Kypros og Malta ikke lenger være berettiget til slik finansiering. 

Utforming av en ny europeisk landbrukspolitikk (for perioden 2025–2027) blir en oppgave for det nye Europakommisjonen som tiltrer etter valget i juni 2024.

Den forrige store utvidelsen av EU kom etter Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd. I 1993 fikk de fleste øst-europeiske land utsikt til medlemskap, og i 2004 trådte ti nye medlemsland faktisk inn: Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen, supplert med Malta og Kypros. I 2007 fulgte Bulgaria og Romania.