Frankrike leder det europeiske unionens råd de neste seks månedene. Dette midlertidige formannskapet vil i hovedsak fokusere på Fremtidskonferansen om modernisering av budsjett og prosedyrer innen EU.
I tillegg ønsker den franske presidenten Manuel Macron å kraftig utvide EU sitt internasjonale økonomiske ansvarsområde, noe ikke alle EU-land støtter fullt ut.
Etter de nylige beslutningene om den nye felleseuropeiske landbrukspolitikken (GLB) forventes det få nye drastiske avgjørelser på landbruksområdet under det franske formannskapet. Den franske landbruksministeren Julien Denormandie skal imidlertid starte implementeringen av de første fra-bonde-til-bord tiltakene, men han må samtidig sørge for at kommissær Janusz Wojciechowski ikke går for langt for raskt.
For landbruket forventes den mest gunstige endringen gjennom nye handelsavtaler. Frankrike ønsker beskyttelse mot import av (billigere) matvarer som ikke er produsert i henhold til europeiske (miljø)standarder. Med prinsippet om gjensidighet for import og egen produksjon vil Frankrike forhindre at miljø- og klimaregelverk i EU i fremtiden svekker konkurranseevnen til EU-bønder.
Denormandie advarer om at Green Deal på ingen måte må føre til flytting av produksjon ut av EU. I Frankrike finnes det en bred enighet om at det innenlandske markedet for storfekjøtt må beskyttes, og at frihandelsavtalen med de søramerikanske Mercosur-landene derfor ikke må trå i kraft.
Det nye franske formannskapet planlegger også å sette import av avskogingsfri soya, palmeolje og storfekjøtt på agendaen, men det er lite sannsynlig at miljøministrene i EU vil innta en felles holdning om dette i juni. Miljøministrene skal også diskutere strategien for jordvern. Også her er det vanskelig å ta en beslutning, blant annet fordi meningene blant EU-landene varierer mye.
Handelsavtalene som for tiden forhandles med New Zealand og Australia vil trolig møte franske innvendinger på grunn av konkurransen for animalske produkter i Frankrike. Ifølge den franske tolkningen ses forbruk av lokale produkter som en patriotisk plikt.
Frankrike ønsker derfor å erstatte soja-import med mer soyaproduksjon innen EU. Økende matimport, spesielt av grønnsaker og frukt, utgjør også et stort problem i Frankrike. Landets matimport har mer enn doblet seg de siste tjue årene.
Matforsyning er av strategisk betydning i Frankrike. For franskmennene er matforsyning et spørsmål om nasjonal uavhengighet og et tegn på landets politiske styrke.