EU-finansministrene har i Luxembourg blitt enige om å opprette et eget stimuleringsfond for EU-land som har euro som betalingsmiddel. Det nå foreslåtte fondet er en svak utgave av de tidligere største planene til den franske presidenten Macron, som ønsket et stort fond utenfor EU-budsjettet og utenfor EU-beslutningsprosessen.
Det har pågått nesten to år med forhandlinger om formen og finansieringen av Budsjettinstrumentet for Konvergens og Konkurranseevne (BICC), som er det offisielle navnet på budsjettet. Instrumentet er ment for strukturelle reformer og investeringer for å styrke eurosonen, men det er uttrykkelig ikke en «eurozone-budsjett».
Den nederlandske finansministeren Wopke Hoekstra har fra starten motsatt seg en separat pengestrøm for eurosonelandene. I tillegg var det ikke klart hvor pengene skulle komme fra i dag. Ifølge minister Hoekstra er det nå i Luxembourg «tatt gode skritt mot en bedre bruk av EU-penger ved å knytte budsjettet til reformer».
Forhandlingene om størrelsen på «potten», som skal finansieres gjennom EUs flerårige budsjett for 2021 til og med 2027, må fortsatt begynne. Men det forventes at det ikke vil bli mer enn 20 milliarder euro tilgjengelig over syv år for de nitten eurolandene. Det er også gjort avtaler om tilgang til midlene for ikke-euroland.
Det ser også ut til å være fremgang i en Europa-omfattende innføring av en «internett-skatt» som Frankrike allerede har innført tidligere i år. Etter at det ikke lyktes å oppnå enighet innen EU, tok franskmennene saken i egne hender. Nå har også Italia kunngjort at de vil innføre en skatt på «grenseoverskridende fortjenester». Ifølge Italia skal skatt betales i landet hvor omsetning og fortjeneste tjenes.
EU-landene som nølte med å innføre en slik ny digitaks, krevde tidligere at et slikt tiltak burde gjelde globalt, og først hvis det ikke lyktes, burde EU gjøre det. Nøyaktig denne uken kunngjorde OECDs regneeksperter at en slik internett-skatt er mulig.