Den europeiske revisjonsretten fastslår at EU-landene bare delvis har tatt tak i problemene i næringsklimaet. Gjenopprettingsfondet ble opprettet for å dempe de økonomiske konsekvensene av pandemien, men til nå har reformer og investeringer gitt begrensede resultater.
Koronagjenopprettingsfondet inneholder cirka 650 milliarder euro. EU-landene kan gjøre krav på midler i bytte mot løfter om å gjennomføre strukturelle reformer som skal ta tak i landspesifikke økonomiske problemer.
Av de 82 anbefalingene som Brussel har gitt til medlemslandene for å forbedre næringsklimaet, er ingen fullstendig gjennomført. En betydelig del er bare marginalt eller ikke i det hele tatt fulgt opp, noe som gjør at eksisterende flaskehalser består.
Kritikere mener at EU-landene knapt har tatt hensyn til EUs anbefalinger og hovedsakelig har brukt pengene på egne prosjekter.
Revisjonsretten konkluderer med at tiltakene bare i halvparten av tilfellene som ble undersøkt, bidrar til påviselig fremgang i næringsklimaet. Selv om enkelte reformer allerede har resultert i nye lover, er antallet konkrete forbedringer lite.
Bare omtrent en tredjedel av de fullførte tiltakene viser hittil klare resultater, og det kan ta flere år før effekt blir synlig.
Det totale budsjettet for næringsklimatiltak innenfor gjenopprettingsfondet er 109 milliarder euro. Likevel er potensialet i denne støtten ennå ikke fullt utnyttet. Ifølge revisjonsretten er fremgangen i mange sektorer fortsatt begrenset og ujevn.
De fleste reformene opplever forsinkelser. Mer enn en fjerdedel av tiltakene var ikke fullført i april 2025. For gjennomføringen gjelder en hard frist: alle planlagte tiltak må være fullført innen utgangen av august 2026.
Siden all oppmerksomhet i Brussel nå er rettet mot oppbygging og utvidelse av forsvarsindustrien og styrking av økonomisk autonomi, øker stadig flere røster for å overføre ubrukte koronastøttepenger til forsvar og autonomi.