Trump hevder at handelsavtaler tidligere har blitt inngått i altfor stor grad til fordel for utenlandske partnere. Presidenten peker særlig på Canada, Mexico og Den europeiske union som parter som han mener har fått for lett adgang til det amerikanske markedet. For å rette opp i dette ønsker han å innføre høye importtariffer. Med dette vil han også beskytte egne amerikanske produsenter.
Analytikere ser dette som et signal om proteksjonisme og muligens høyere importavgifter. Dette kan på den internasjonale scenen føre til forstyrrelser i markedene. Trump har lenge kritisert det han omtaler som «urettferdige handelspraksiser».
Kritikere stiller spørsmål ved effektiviteten av høyere avgifter. De hevder at forbrukerne til slutt betaler prisen fordi selskapene legger de ekstra importkostnadene inn i salgsprisen. Dessuten kan en økning i proteksjonisme føre til at også EU og andre handelspartnere øker sine importtariffer eller iverksetter andre gjengjeldelsestiltak.
For EU utgjør trusselen om høyere amerikanske importavgifter en betydelig utfordring. Det indre markedet er sterkt avhengig av eksport, særlig innen sektorer som landbruk og industrifremstilling. Også andre sektorer, som luftfart, høyteknologi og farmasøytisk industri, er bekymret.
På politisk nivå er det splittelse i EU om riktig respons. Noen ønsker å dempe spenningene med diplomatiske midler, mens andre går inn for et kraftfullt svar, for eksempel ved å heve egne avgifter på amerikanske produkter. Kombinert kan EU vise at det er villig til å forsvare sitt indre marked.
Europeiske ledere, inkludert kommisjonspresident Ursula von der Leyen, har uttalt at de er villige til å holde samtaler. Foreløpig er det uklart om Trump vil gjennomføre truslene i praksis. Neste uke avholdes et EU-toppmøte med stats- og regjeringssjefene i Brussel, med to viktige punkter på agendaen: håndtering av den russiske krigen i Ukraina, og å forhindre en handelskrig med amerikanerne.