Den europeiske, irske og britiske næringsmiddelindustrien er svært bekymret for konsekvensene for forsyningene etter Storbritannias utgang fra EU.
De advarer om at det kan oppstå leveringsproblemer for matvarer når de transporteres via britisk territorium. På grunn av EU-reglene regnes disse varene da som britiske, selv om de er produsert av et selskap i EU. Dette medfører ekstra kostnader og papirarbeid.
Den britiske Food and Drink Federation forventer at EU-bedrifter snart vil slutte med transitttransport til Irland. Mange europeiske selskaper sender fortsatt produktene sine til britiske distribusjonssentre, hvoretter varene videresendes til Irland.
Mange irske selskaper frakter også sine varer til det europeiske fastlandet via Storbritannia, hvor omtrent 150 000 lastebiler kjører over den såkalte britiske «landbroen» hvert år. Dette betyr nå ikke én, men to ganger tollklarering.
En EU-tjenestemann uttalte at næringsmiddelindustrien må tilpasse seg. "Man kan ikke forvente at brexit ikke får konsekvenser. Storbritannia vil ikke lenger være et distribusjonspunkt for EU."
Transport av varer mellom Irland og havner på det franske fastlandet vil sannsynligvis i mye større grad foregå via direkte ferjeforbindelser. Antallet forbindelser og avganger utvides, og irene jobber allerede med å etablere nye ferjetjenester.
Irlands statsminister Micheál Martin sier at den nylige transportforstyrrelsen i ferjehavnene i Calais og Dover viste nødvendigheten av «alternative ruter» for landbroen. Ferjeselskapet Stena Line har før jul doblet kapasiteten på sin direkte godsrute mellom Rosslare (sørøst i Irland) og den franske havnen Cherbourg.
Selv om overfartstidene på direkte sjøforbindelser til det europeiske fastlandet er lengre, har bekymringen rundt brexit allerede fått mange irske eksportører og importører til å benytte den økte kapasiteten på disse rutene.