Ifølge den franske presidenten Emmanuel Macron er NATO «hjernedød». Han mener de europeiske landene ikke lenger kan stole på USA for å forsvare dem. Macron sier også at han tviler på artikkel 5 i NATO, som pålegger ‘kollektivt forsvar’ og betrakter et angrep på ett NATO-medlem som et angrep på alle.
NATO fungerer bare når sikkerheten til siste utvei er på plass, sa Macron. På kvelden før NATO-møtet i Brussel sa Macron at de europeiske NATO-landene må revurdere USAs forpliktelser. Ifølge Macron var USAs president Donald Trumps beslutning om å trekke amerikanske styrker ut av Syria uten å konsultere sine europeiske allierte et tegn på at USA «vendte oss ryggen».
Macron advarer de europeiske landene i et intervju med det britiske uke-magasinet The Economist om at de ikke lenger kan stole på USA for å forsvare NATO-allierte. Europa står på «randen av en avgrunn», sier han, og må begynne å se på seg selv som en geopolitisk makt. Den franske presidenten sier det er på høy tid at Europa «våkner».
Macron kritiserte NATO-landenes nylige manglende evne til å reagere på Tyrkias offensiv i Syria og sa at det var på tide at Europa sluttet å oppføre seg som USAs allierte når det gjelder Midtøsten.
For hvis den amerikanske president Trump ikke lenger er villig til å sende soldater for å forsvare Europa, gir ikke denne alliansen lenger mening, resonnerte Macron. For Frankrike passer dette bra. For to år siden lanserte president Macron gamle ideer om et selvstendig, Frankrike-ledet troverdig europeisk forsvar. Den nylige tvilen rundt den amerikanske sikkerhetsgarantien for Europa og dermed NATO sin troverdighet gir Macrons ideer fornyet hastverk.
I tillegg gir Trumps «America First» Macron et overbevisende argument for å bygge om EU til en fullverdig militær aktør. Men kostnadene er enorme og utenfor EUs økonomiske rekkevidde. Det har i mange år blitt snakket om en egen forsvarspolitikk for EU, men hittil har dette fortsatt vært under den ‘atlantiske’ alliansens domene. Men hvis Trump trekker seg tilbake til det amerikanske kontinentet, og briter trekker seg ut av det europeiske kontinentet, oppstår nye geopolitiske forhold, hevder også en rekke eksperter og analytikere.
Det største problemet for tilhengerne av en europeisk forsvarspolitikk er at de 27 EU-landene overhodet ikke er enige om en felles utenrikspolitikk eller internasjonal politikk, for ikke å snakke om å sette inn en europeisk fredsoperasjon eller et europeisk forsvar. Tvert imot: mange europeiske land og politikere velger stadig oftere egne nasjonale interesser.
NATO-landene markerte onsdag ved sitt hovedkvarter i Brussel 30-årsdagen for Berlinmurens fall i 1989. NATO-ambassadørene reflekterte over det symbolske slutten på den kalde krigen og Tysklands deling. Dette åpnet veien for mange øst- og sentraleuropeiske land til å slutte seg til EU og NATO. Men tretti år senere mener mange kommentatorer at det knapt har vært snakk om noen gjenforening eller fornyelse av Europa, men heller om ny nasjonal fragmentering og oppsplitting, særlig i sør og øst, på kantene av EU.
Berlinmurens fall 9. november 1989 markeres også lørdag i Berlin. Ved seremonien deltar en rekke høytstående personer, blant dem verten og borgermesteren Michael Müller og den tyske presidenten Frank Walter Steinmeier.