Den gjennomsnittlige inntekten til landbruksbedrifter i EU steg mellom 2007 og 2018, men holdt seg på et relativt lavt nivå. Det gjennomsnittlige bedriftsresultatet økte i løpet av de ti årene fra 28 800 til 35 300 euro.
Direkte EU-landbrukssubsidier utgjorde i snitt 28 % av landbruksinntekten, med store forskjeller mellom land. Dette fremkommer av den nyeste analysen av data fra informasjonsnettverket for landbruksregnskap (BIN), som nylig ble presentert av Generaldirektoratet for landbruk i Europakommisjonen (DG AGRI).
I Litauen var andelen CAP-subsidier høyest med 70 %, fulgt av Finland og Estland med henholdsvis 67 % og 66 %. I Nederland utgjorde derimot subsidier bare 9 % av bedriftsinntekten. Dette gjelder særlig innen landbruk, melkeproduksjon og fjørfe samt blandede bedrifter, og i mye mindre grad for vinprodusenter og gartnerier.
Det finnes imidlertid betydelige forskjeller, ikke bare mellom medlemslandene, men også mellom aldersgrupper og kjønn. De høyeste beløpene per arbeidsplass ble generert i nordvestlige deler av EU, mens de laveste var i øst.
Bedrifter drevet av kvinner hadde i gjennomsnitt 38 % lavere inntekter. Ifølge rapporten driver kvinnelige bedriftsledere som oftest mindre bedrifter, både når det gjelder areal og produksjonsvolum.
Som forventet viser analysen også store forskjeller mellom EU-landene når det gjelder bedriftsstrukturer. De høyeste verdiene gjelder for nederlandske og danske bedrifter, med et gjennomsnitt på cirka 3,1 millioner og 2,7 millioner euro. Dette skyldes først og fremst svært høye jordpriser og en stor andel investeringsintensive driftsformer i disse to landene. Gårdene i Romania hadde den laveste kapitalen med 55 000 euro.
En gjennomsnittlig landbruksbedrift i EU i 2018 var på 37 hektar. Men også her er det store forskjeller. I Slovakia var gjennomsnittet 445 hektar, mens det i Malta var 3 hektar. Mesteparten av eiendommene eies av andre. I hele fellesskapet var 56 % av jordbruksarealet leid.