EU-landenes jordbruksministre diskuterer mandag i Brussel fremdriften både i landbrukspolitikken og i reduksjonen av bruk av kjemikalier og plantevernmidler.
EU ønsker at bruken av plantevernmidler skal reduseres med halvparten innen 2030, mens Parisavtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader Celsius, helst 1,5 grader. Miljøorganisasjonene mener mange land velger minimumskravene. Dette fører til passivitet på områdene der det er mest nødvendig, sier de.
EU har allerede tatt viktige steg for å fremme overgangen til bærekraftig landbruk, noe organisasjonene anerkjenner. Men ifølge dem gjenstår mye arbeid for å gjøre landbrukssektoren mer bærekraftig. Det er avgjørende at Europakommisjonen øker presset på medlemslandene for å tilpasse sine nasjonale strategiplaner, og at det blir større ansvarlighet rundt bruken av landbrukssubsidier.
Ifølge organisasjonene mislykkes de nasjonale strategiplanene i å takle den akutte krisen når det gjelder tap av biologisk mangfold og klimaendringer. Dette forventes å føre til ytterligere nedgang i biologisk mangfold og tap av leveområder for dyr.
Rapporten fra de tre miljøorganisasjonene påpeker også at det er behov for mer oppmerksomhet rundt å redusere utslipp av klimagasser og bruken av jordbruksareal.
Miljøorganisasjonene understreker at bærekraftig landbruk ikke bare er bra for miljøet, men også for bøndene selv. Bærekraftige landbruksmetoder kan bidra til kostnadsreduksjoner, for eksempel ved mindre bruk av plantevernmidler og forbedring av jordas helse, noe som ifølge dem gir høyere avlinger.
Det kan også føre til forbedret kvalitet og næringsverdi i maten vår, noe som er bedre for vår helse og velvære. Dessuten kan bærekraftig landbruk bidra til å bevare biologisk mangfold og redusere klimagassutslipp, noe som er essensielt for å begrense den globale oppvarmingen og motvirke de negative konsekvensene av klimaendringer.

