En viktig milepæl mot mer fleksibilitet i ulveforvaltningen er likevel nådd av avtalelandene. Landene har godkjent en endring i ulvens beskyttelsesstatus. En nedgradering av status betyr at lokale myndigheter får større muligheter til å håndtere problemulver.
Nå må den europeiske habitatlovgivningen, som er basert på denne avtalen, endres. Dette skjer gjennom den vanlige prosessen, der EU-landene og Europaparlamentet fatter den endelige beslutningen. I praksis betyr dette at det fortsatt vil ta en stund før EU-landene merker noen endring.
For et år siden foreslo den (forrige) europeiske kommisjonen å senke ulvens beskyttelsesstatus fra «strengt beskyttet» til «beskyttet». Kommisjonen baserte dette på en analyse av ulvesituasjonen i EU, som viste at det nå er mer enn 20 000 ulver i 23 forskjellige EU-medlemsland.
Nå som den lavere statusen er vedtatt, trer endringen i kraft 7. mars 2025. Først da kan den europeiske kommisjonen fremme et forslag om å endre EU-habitatdirektivet. Denne europeiske lovgivningen fastsetter i hvilken grad en dyreart er beskyttet, og må derfor justeres for å overføre ulven til et lavere beskyttelsesnivå.
Etter godkjenning av denne lovendringen av Europaparlamentet og de relevante europeiske ministrene, er den europeiske delen av prosessen fullført. Det er ennå uklart om Eu rådet krever et vanlig flertall eller et (videre) kvalifisert flertall for endringen av habitatdirektivet. Deretter vil det være opp til Haag å endre ulvens redusert beskyttede status i norsk lovgivning.