Landet prøver å komme ut av Russlands innflytelse, som med en troppestyrke okkuperer den østlige delen av landet (Transnistria).
Meningsmålinger viser at den pro-vestlige sittende presidenten Maia Sandu har en komfortabel ledelse over sine ti rivaler. Hvis hun derimot ikke klarer å nå valgdeltakelsesgrensen på 50 %, vil det bli en andre valgrunde 3. november.
I følge målingene vil hun sannsynligvis måtte konkurrere mot Alexandr Stoianoglo, en tidligere generaladvokat som støttes av det tradisjonelt pro-russiske Sosialistpartiet.
Sandu håper at folkeavstemningen vil gi et rungende «ja». Folkeavstemningen skal avgjøre om det skal innføres en klausul i grunnloven som setter EU-medlemskap som mål.
Meningsmålinger viser at et flertall støtter tilslutning. Fem presidentkandidater har imidlertid oppfordret sine tilhengere til å stemme «nei» eller boikotte. For at folkeavstemningen skal være gyldig kreves minimum en tredjedels oppmøte. Et svakt resultat for Sandu kan sette tonen for parlamentsvalget neste sommer.
Landet med under 3 millioner innbyggere, omgitt av Romania og Ukraina, har siden Sovjetunionens fall i 1991 hatt vekselsvis pro-vestlig og pro-russisk politikk.
Forholdet til Moskva har forverret seg siden Sandu kom til makten i desember 2020. Regjeringen hennes fordømte Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.
Valgkampanjen har vært overskygget av anklager om innblanding de siste ukene. Politiet anklager Ilan Shor, en ettersøkt magnat som bor i Russland, for å ha bestukket minst 130.000 velgere til å stemme «nei».
Shor, som står under vestlige sanksjoner, har åpent tilbudt å betale moldovere. Russland nekter innblanding i Moldova og har lenge anklaget regjeringen for «russofobi».