Finland og Estland ble i forrige uke rammet av avbrudd i strømforsyning og kommunikasjon på grunn av skader på Estlink 2-strømkabelen og flere internettkabler. EU reagerte raskt og kraftig på disse sabotageforsøkene, som knyttes til de økende spenningene med Russland.
De finske myndighetene har beslaglagt skipet Eagle S. Dette skipet, registrert på Cookøyene, antas å være en del av den russiske "skyggeflåten". Denne flåten, bestående av eldre tankskip, spiller en nøkkelrolle i å omgå vestlige sanksjoner mot russiske oljeprodukter. Skipet blir nå grundig undersøkt av den finske kystvakten.
EU roste Finlands raske handling og understreket behovet for solidaritet mellom medlemsstatene i å beskytte kritisk infrastruktur. I Brussel erklærte EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Kaja Kallas, at disse sabotageforsøkene utgjør en alvorlig trussel mot Europas stabilitet. EU vurderer strengere sanksjoner mot Russland samt spesifikke tiltak rettet mot skyggeflåten.
NATO har kunngjort at de vil øke sin militære tilstedeværelse i Østersjøen. Dette inkluderer intensivere maritime patruljer og bruk av avansert teknologi for å oppdage og forhindre sabotasje. Estland har dessuten satt sin marine inn for å beskytte den operative Estlink 1-kabelen.
Den finske statsministeren Petteri Orpo beskrev Russland som en “permanent og farlig trussel” for Europa. Han understreket behovet for et styrket europeisk forsvar og en klar strategi for å sikre grensen mellom Finland og Russland, som også er en NATO-grense. Orpo oppfordret også til fortsatt støtte til Ukraina som en del av den bredere europeiske sikkerhetspolitikken.
Sabotasjehendelsene understreker sårbarheten til kritisk infrastruktur i dagens geopolitiske kontekst. Eksperter påpeker at tettere samarbeid innen EU og mellom allierte er avgjørende for å nøytralisere disse truslene. I tillegg til å styrke den fysiske beskyttelsen av infrastrukturen, investeres det også i cybersikkerhet og andre forebyggende tiltak.