Det må komme et europeisk forbud mot godkjenning av helseskadelige kunstige produkter som det kjemiske PFAS. Det har den nederlandske miljøministeren Stientje van Veldhoven foreslått overfor sine EU-kolleger i Brussel.
Gjennom et godkjenningsforbud (begrensningsforslag) vil PFAS og andre tilsvarende produkter forbys i alle ikke-essensielle bruksområder. Danmark, Sverige, Luxembourg, Belgia, Østerrike, Italia og Frankrike støttet det nederlandske forslaget.
Den nederlandske ministeren Van Veldhoven uttalte i en kommentar: «Jeg mener vi må skru igjen kranen for PFAS. Teflonlaget kan kanskje være praktisk i en panne, samtidig brytes disse stoffene aldri ned i miljøet vårt og de kan være skadelige for helsen vår. PFAS kommer fortsatt inn i landet fra alle kanter hver dag. Dette kan vi ikke løse alene, vi må ta tak i problemet over hele Europa.»
I 2018 ble det kjent at PFAS finnes i små mengder i jordoverflaten over hele landet. PFAS er fellesbetegnelsen for rundt 6000 menneskeskapte stoffer, hvorav noen antas å være kreftfremkallende. Det er klart at stoffene aldri brytes ned i miljøet når de først er der. Stoffene brukes blant annet i non-stick belegg på stekepanner, vannavstøtende klær og reflektorer.
Da det nylig ble kjent at mengden PFAS i jorden langt overskred de tillatte grensene, innførte den nederlandske regjeringen forbud mot transport av forurenset jord. Dette førte til at nesten all nybygging ble stanset. Deretter har myndighetene utvidet grensene, men samtidig besluttet å arbeide for et bredt forbud i hele EU.
Det spesielle med det nå foreslåtte begrensningsforslaget er at samtlige skadelige PFAS-stoffer, rundt 6000 i alt, for første gang skal forbys samtidig. Dette forhindrer at ett PFAS-stoff erstattes av en annen variant.
Forventet tar det fem år før forbudet trer i kraft. Det første steget er at Nederland beskriver hvorfor denne begrensningen er nødvendig, inkludert risikoer, alternativer, kostnader og forventede fordeler for miljø og helse. Deretter er det opp til Europakommisjonen, og til slutt EU-regjeringen og Europaparlamentet å fatte beslutning.