En ny vitenskapelig irsk-nederlandsk studie understreker at det særlig er kooperativer som har en «høy markedsandel» på over 50 % i de skandinaviske landene, og også i Irland, Nederland, Frankrike og Østerrike. De store melkebrukerne kan tåle prisvariasjoner på det europeiske og internasjonale meierimarkedet.
Spesielt små bedrifter forventes å få det vanskelig i årene som kommer. Studien er utarbeidet av forskere fra det irske landbruksinstituttet Teagasc og dr.ir. Roel Jongeneel fra Wageningen University & Research (WUR).
Studierapporten er utarbeidet for Jordbrukskomiteen i Europaparlamentet og ser ikke bare på utviklingen innen melkeproduksjon de siste årene, men gir også anbefalinger for de kommende årene. Det konstateres blant annet at antall melkebruk i EU-landene har økt som følge av utvidelsen med nye EU-medlemsland, og at totalproduksjonen har økt etter avskaffelsen av melkekvotene.
Promotion
Melkesektoren i hele Europa har imidlertid også gjennomgått flere «strukturelle» endringer de siste tjue årene, inkludert: en stor reduksjon i antall melkebruk; en generell økning i gjennomsnittsstørrelse på melkebrukene; og en langvarig nedgang i antall melkekyr. I flere EU-land henger utviklingen i melkesektoren relativt godt etter, viser de nye tallene.
Forskere understreker at miljøpolitikken – både på EU-nivå og i medlemslandene – «utøver en stadig større innflytelse» på melkesektoren. «Reduksjon av utslipp av klimagasser og forbedring av vannkvalitet får økende betydning for EU-selgersektoren og er i enkelte medlemsland allerede like viktig, om ikke viktigere enn Felles jordbrukspolitikk (FJP). Den slags forpliktelser truer med å forvirre, fremmedgjøre og demoralisere bøndene,» fastslår forfatterne.
Med tanke på fremtiden påpekes det at melkeproduksjonen også fremover vil trenge økonomisk støtte fra Felles jordbrukspolitikk (FJP), og at EU må komme med «instrumenter og insentiver» (altså økonomiske kompensasjoner) for å redusere gjødseloverskudd og kutte klimagassutslipp. Det vurderes til og med å innføre en slags CO2-skatt og et system for nitrogenrettigheter, tilsvarende dagens handel med utslippsrettigheter for større industribedrifter.
På embets- og politisk nivå i EU pågår allerede de første utredende diskusjoner og forberedelser av planer for en ny felles landbrukspolitikk for perioden 2025-2030. Etter EU-valget i juni må det inngås nye koalisjonsavtaler i Europarlamentet, som fra 2025 skal iverksettes av en ny Europakommisjon.